Magne Nylenna

Professor i samfunnsmedisin ved UiO
12

En hyllest til boka

Vi bør feire 500-årsjubileet for norske bøker med ærbødighet og takknemlighet

Publisert: 17. okt 2019

«Når du har lært å lese, trenger du aldri mer å kjede deg» har jeg med en generasjons mellomrom fortalt barn og barnebarn. Lesing åpner døren til så mangt, også til bøkenes verden. Der finnes kunnskap og underholdning, trøst og håp – og mye annet.


Bokåret 2019

I år feirer vi 500-årsjubileum for de første norske bøkene; Missale Nidrosiense, en messebok for Norge, og Breviarium Nidrosiense, en håndbok i liturgi. Som en del av feiringen er Norge hovedland under bokmessen i Frankfurt i disse dager, og kampanjen Hele Norge leser stimulerer leselyst og leseglede.

Det er all grunn til å feire bøkene. Hvordan ville livet vært uten dem? Mange av oss kjenner fortsatt lukten av våre første bøker. Vi husker sitringen av spenning og forventning når vi ble lest for, ungdommens leseoppdagelser, studietidens nyttelesing og voksenlivets leselyst. Bøkene har gitt oss utdannelse og dannelse. I tillegg har de både avspeilet og preget den tiden vi har levd. «Bøkene er som et kulturelt arvestoff, koden for hvem vi er som et samfunn og hva vi vet», skriver Susan Orlean i The Library Book, boken om brannen i biblioteket i Los Angeles i 1986.


Bøkenes bok

Å lære å lese ble sannsynligvis vanlig her til lands på 1700-tallet selv om ferdighetene sikkert var varierende både da og senere. Men bøker var ikke allemannseie. De var kostbare, og ikke var det mye til leselys heller. Forholdene var dessuten ganske forskjellige hos allmuen og hos de få «lærde» som endog hadde bøker på fremmede språk.

Bibelen, som fortsatt holder stand som verdens mest utbredte bok, var lenge den første, og ofte den eneste boken i norske hjem. Senere fikk den følge av prekensamlinger, katekismer og salmebøker.

Henrik Wergeland så tidlig bøkenes mangfoldige funksjoner: «Bøger ere venner. De belære, trøste og underholde. De bringe til Graad og til Latter; de styrke til Daad og vugge i Slummer». Underholdningslitteraturen kom først på slutten av 1800-tallet, og det var med det 20. århundrets teknologi og økonomi at bokproduksjonen eksploderte.


Bøker i nye former

Wikipedia definerer riktignok bok som «en sammenbinding av flere blad av papir, pergament eller annet egnet materiale», men som kjent finnes det nå både elektroniske bøker og lydbøker. Selv sverger jeg fortsatt til gammeldagse bøker som er til å ta og føle på. Med årene gir det betydelige oppbevaringsproblemer. For mange i min generasjon som har flyttet til leiligheter med begrenset hylleplass, har nok det å måtte ta farvel med bøker vært blant de tyngste avgjørelser. Bøkene er som kjent våre venner selv når de vender oss ryggen.


Bibliotekets hyllest

For bøker er alternativet til å eie heldigvis ikke å leie, men å låne. En hyllest til boken er også en hyllest til biblioteket. Folkebibliotekene er blant våre mest verdifulle samfunnsinstitusjoner og fortjener en egen flaggdag. Finnes det noe mer raust og demokratisk enn et sted der man fritt og franko kan forsyne seg av skreddersydde opplevelser i form av sakprosa, oppslagsverk, biografier, lyrikk og romaner? Stadig flere biblioteker er «meråpne» fra tidlig morgen til sen kveld. De er dessuten fysiske møteplasser med et integreringspotensial som overgår det meste.


Boken lever! 

«Boken behøver man ikke bekymre seg over. Den vil overleve», skrev legendariske Jon Bing i 1984 som svar på utfordringene fra de digitale medier. Han fikk rett. Det utgis nærmere 5000 nye boktitler årlig bare i vårt lille land. Nesten ni av ti voksne nordmenn leser bøker, og fire av ti leser mer enn ti bøker i året. Det er bokprogrammer i radio og TV, bokomtaler i avisene og det arrangeres såkalte bokbad landet rundt. Boken lever, og etter 500 år er de uleste fristelsene i bokform blitt uoverkommelig mange. Dessverre har døgnet fortsatt bare 24 timer - hvorav de færreste er disponible for lesing.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
14 dager siden / 1339 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1297 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 893 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 857 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 819 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere