Verdidebatt

Plan om vekst for ideelle: God nok?

Er regjeringens nylig framlagte plan for å styrke de ideelle tjenesteleverandørene i helse- og omsorgssektoren god nok?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For dem som hørte Frp, Høyre og Venstre i  valgkampen virket det som om kommersielle  aktører var det eneste saliggjørende. En oversikt over hva regjeringen har gjort gir et mer sammensatt bilde, men er den nylig framlagte planen for å styrke de ideelle tjenesteleverandørene i helse- og omsorgssektoren god nok?

Nesten tre år etter at et enstemmig Storting ba om en plan for å styrke de ideelle i helse- og omsorgssektoren med måltall og tiltak, har nå regjeringen levert – eller har den det?

Også i statsbudsjett-forslaget for 2019 mente regjeringen at planen var presentert. Dette var imidlertid en enstemmig Helse- og omsorgskomite uenig i. Granavolden-erklæringen lovet at planen skulle komme i 2020-budsjettet.

Før vi går gjennom de 1,5 sidene (s. 105-106) i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag, er det på sin plass å gi regjeringen ros for å ha gjort mye i å utforske handlingsrommet skapt av EUs anbudsregler.

For dem som hørte Frp, Høyre og Venstre i valgkampen virket det som om kommersielle aktører var det eneste saliggjørende. En oversikt over hva regjeringen har gjort gir et mer sammensatt bilde. En solid juridisk betenkning, en veileder og et forslag til en forskrift som hadde som hensikt å gi myndighetene anledning til å reservere anbudskonkurranser til ideelle, er tre av tiltakene.

Forskrift-forslaget, sendt på høring i august 2019, med frist for innspill tre måneder etter, er ikke omtalt i det hele tatt i planen. Dette kan tyde på at meldingen fra overvåkingsorganet ESA – som etterser at Norge etterlever EØS-avtalen – er såpass tydelig at regjeringen ikke vil ta risikoen med å innføre forskriften.

Norge har også to andre saker innenfor omsorgstjenester til vurdering hos ESA, mot Sykehjemsetatene i Oslo og Bergen kommuner. Disse to valgte å utlyse anbudskonkurranser kun for ideelle under det forrige anbudsregimet, i Oslo med både bygging og drift av tre-fem sykehjem. Det likte ikke NHO Service og Handel og deres medlemmer.

Planen setter et måltall på at 10 prosent av helse- og omsorgstjenestene skal leveres av ideelle. Sammen med de kommunale vedtakene om å ikke føre videre avtaler med kommersielle vil dette bety en ytterligere skvis for de kommersielle selskapene. Innenfor barnevernet har prosessen med å si opp kontrakter med kommersielle aktører pågått et par år.

Likevel er det noe i planen som skurrer. Det hevdes at andelen i dag er fem prosent, men det er ikke vist til dokumentasjon, bortsett fra at dette hevdes å være samlede kostnader.  Andre tall fra Institutt for Samfunnsforskning indikerer at andelen er høyere. Videre har planen ingen tidshorisont, eller tilstrekkelig tydeliggjøring av kortsiktige og langsiktige tiltak, som Stortinget ba om.

Jeg mener også at planen er lite spesifikk i å identifisere tiltak. Helseforetakene er helt avgjørende for å kunne nå målsettingen i planen, og det heter at disse «skal sørge for» at andelen ideelle økes over tid, og forsterke dialogen med disse. Et nylig eksempel på mangelfull dialog er overdragelsen av stiftelsen Bergensklinikkene, der ideelle aktører ble oversett, og Helse Vest vil bli eier. For at ideell vekst virkelig skal skje, må bevisstheten i alle ledd økes ved at tilpassede kurs og andre ressurser tilbys; disse må ha både en juridisk komponent og en samfunnsmessig komponent.

For kommuner heter det «regjeringen vil legge bedre til rette for at kommunene kan velge ideelle.» Hvordan denne tilretteleggingen skal skje står det ingenting om. Det står imidlertid generelt at det vil bli utviklet bedre veiledningsressurser, og at tilskuddsfinansiering som alternativ til anbudskonkurranser skal utredes.

Til slutt heter det at regjeringen vil utrede kostnadene ved å utforme en ordning med å dekke historiske pensjonsforpliktelser for ideelle aktører som har utført tjenester for kommuner og fylkeskommuner, tilsvarende det som er blitt innført for pensjonskostnader etter tjenesteutføring i statlig sektor. Dette er positivt.

Virke Ideell og Frivillighet uttrykker tilfredshet med planen, men uttaler også: «Helseministeren må gjøre det klart overfor de regionale helseforetakene at planene for ideell vekst må bli mer konkrete, det må skje nå.» Jeg vet at Høie vil være i stand til klar tale, men like ute av stand til å innføre noen form for sanksjoner dersom helseforetakene ikke ønsker ta de nødvendige grepene.

Kronikken ble første gang trykket i Dagen 16. oktober 2019. Forfatteren har skrevet artikkelen Opposisjonsstyre: Stortingsvedtak om styrkingen av ideelle virksomheter i velferdssamfunnet, som er under utgivelse i Tidsskrift for velferdsforskning.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt