Verdidebatt

Opplevelse av Guds nærvær

Tre kristne studenter fortalte hvordan de forberedte seg på å gå med evangeliet om Jesus til nabolandet som er et av verdens mest fiendtlige land mot Jesus og hans disipler. Boken «Guds galskap» handler om dette landet. De unge studentene visste at det kunne bety slutten for dem.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi, noen gode venner som ville oppmuntre hverandre, samtalte om å oppleve Guds nærvær. Noen hadde vært på et senter i Wales som er blitt kjent for et spesielt nærvær av Guds velsignelse. Det er blitt et kjært reisemål for mange kristne.

Jeg var nettopp kommet hjem etter noen uker i Afrika, og mine opplevelser var av en annen karakter. Om jeg fortalte, ville det bli fullstendig skjæring? Jeg lot det stå til.

Den første opplevelsen av Guds nærvær var da vi sto foran monumentet med navnene på 147 kristne studenter som var blitt drept i en terrorhandling utført av en islamistisk terrorgruppe. Jeg hadde ikke ord, og tårene sprengte på. Vi fikk høre i detalj hvordan det hadde skjedd. Vi bøyde hodene våre, ba – og kjente Guds nærvær. Jeg ba ordene i Romerbrevet: «For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss …» Fullt overbevist om at det ikke finnes noen makt som kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

Tre kristne studenter fortalte hvordan de forberedte seg på å gå med evangeliet om Jesus til nabolandet som er et av verdens mest fiendtlige land mot Jesus og hans disipler. Boken «Guds galskap» handler om dette landet. De unge studentene visste at det kunne bety slutten for dem. Men i kjærlighet til Jesus og dette folket var det misjon blant de unådde de brant for. Jeg tenkte på ordene i Åpenbaringsboken om at «De har seiret ved Lammets blod og ved det ordet de vitnet, og de hadde ikke livet så kjært at de ikke ville gå i døden.» Jeg kjente Guds hellige nærvær.

Lederen for de sosiale tjenestene ved universitetet er kristen. Han sa: «Universitets ledelse er muslimer. Når noen forfremmes, er det alltid muslimer. Når noen får høyere lønn, er det alltid muslimer. Men jeg er ikke her for å forfremmes eller få høyere lønn. Jeg er her for å reflektere Jesus.» Jeg tenkte på hymnen om Kristus i Filipperbrevet: «Han ga avkall på sitt eget … og fornedret seg selv … Derfor har Gud opphøyd ham.» Jeg kjente Guds hellige nærvær.

En kveld kom to unge kvinner til pastorens hus. De hadde forlatt islam og begynt å følge Jesus, med den følge at ektemennene deres truet med å ta barna fra dem og drepe dem. En besøkende fra en annen del av landet der kristne ikke forfølges, spurte om de ville bli døpt. Han forsto nok ikke helt hvilken situasjon de var i. De to kvinnene så ned, vel vitende at deres bloddåp – martyriet – kunne komme før vanndåpen. «Men tilbake til islam går vi aldri,» sa de. Jeg kjente Guds hellige nærvær.

Pastoren og hans familie hadde startet en menighet i en slum der mange flyktninger bodde. Pastorens hus, kjøkken, bakgård og latrine var omtrent som ellers i slummen. Men hans vennlige ansikt og smil tiltalte andre mennesker. Han gikk omkring i slummen, talte vennlig med voksne og barn, så med kjærlighet på grupper av menn som satt og tygde khat fordi de ikke hadde annet å ta seg til, ga noen shilling til en kvinne med et stort sår på foten. Jeg tenkte på Jesu programtale: «Herrens ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige.» Og Jesu inderlige kjærlighet til de forkomne og hjelpeløse. Jeg kjente Guds hellige nærvær.

Jeg besøkte biskopen, og jeg hadde med meg mine forestillinger om hvordan en biskop bor. Han hadde gledet seg til å vise meg skolen han startet for fire år siden. Jeg hadde aldri akseptert at mine barn skulle sitte på slike stoler i et klasserom, sove i slike elendige senger i overfylte, skitne sovesaler bak bølgeblikkplater, for ikke å snakke om gå til slike latriner. En av lærerne viste meg rundt. Hun viste kjærlighet til hver eneste elev. Jeg tror ikke hun får lønn. Dette var biskopens kjærlighetshandling til foreldreløse barn i bispedømmet. Jeg tenkte på Jesu ord i dommen: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere … Det dere gjorde mot en av disse mine minste, har dere gjort mot meg.» Jeg kjente Guds hellige nærvær.

Slik fortsatte det dag etter dag. Jeg har vært i berøring med den hellige Gud, kjærlighetens Far. Jeg har kjent hans nærvær. Jeg søker ikke gode opplevelser, men jeg har sett ham som sier: «I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi hjertet liv hos dem som er knust.» Jeg har sett Jesus i livene til dem som følger ham, de som tenner opp igjen lys som holder på å slukne og gjør hele igjen brukne kvister.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt