Verdidebatt

Norges innsats mot skadelige skikker styrkes

Regjeringen gir seg selv marsjordre om å bekjempe skadelige skikker som kjønnslemlestelse og barneekteskap verden over.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er klar tale fra verdens land: Barne­ekteskap og kjønnslemlestelse av jenter skal avskaffes. Men selv om 193 land har signert FNs bærekraftsmål, ser vi mange steder at endring ikke skjer i praksis. Disse skadelige skikkene er ofte rotfestet i kultur og skadelige ­sosiale normer. For å skape forandringer for jenter verden over må vi jobbe sammen. Dette er vi som representanter for ­myndighetene og for sivilsamfunnet fast bestemte på.

Før helgen presenterte regjeringen en ny strategi mot skadelige skikker. Den handler om arbeidet mot barneekteskap, kjønnslemlestelse av jenter og preferanse for sønner. Disse skikkene bidrar til å forsterke ulikhetene mellom kjønnene og gjør det vanskelig å sikre jenter og kvinner utdanning, helse og deltakelse i samfunns- og ­arbeidslivet. Gjennom å etablere et rammeverk for å måle resultat­oppnåelse, vil vi se om utviklingen går rett vei.

Grovt brudd

Hver eneste dag giftes 33.000 jentebarn bort. På verdensbasis har 650 millioner jenter og kvinner som lever i dag stått barnebrud. Hvis det ikke handles nå, vil ytterligere 150 millioner jenter giftes bort innen 2030. Sosiale normer som diskriminerer og kontrollerer jenter og kvinner, fattigdom og svakt lovverk er de primære driverne for barneekteskap.

For en familie blir barneekteskap ofte løsningen på et fattigdomsproblem – da blir det færre munner å mette. Barneekteskap er et grovt brudd på barnas rettigheter. Det øker også risikoen for tidlige og uønskede graviditeter, noe som igjen kan føre til komplikasjoner ved svangerskapet og fødsler fordi jentenes kropper ikke er klare for det. Vi ser også at jenter som giftes bort opplever mer vold i nære relasjoner, sosial isolasjon, utnyttelse og at færre av dem fullfører skolen. Til tross for at fattigdom ofte er begrunnelsen for barneekteskap, viser Verdensbanken at skikken har en negativ økonomisk effekt, blant annet fordi tapt skolegang gir tapte lønnsinntekter.

I dag har over 200 millioner jenter og kvinner blitt utsatt for kjønnslemlestelse. Dersom ­ingenting gjøres, står ytterligere 68 millioner jenter i fare for å bli utsatt for kjønnslemlestelse frem mot 2030.

Vondt til verre

Kjønnslemlestelse er motivert av å kontrollere kvinners seksualitet, og er knyttet til kultur, tradisjon og tro. Mange steder er dette for ­eksempel en forutsetning for å bli gift. Mødre- og barnedødeligheten er også høyere for kvinner som er utsatt for kjønnslemlestelse, og dette øker når det ikke finnes god helsehjelp.

Det er 126 millioner færre ­jenter i verden enn gutter. Preferanse for sønner er et uttrykk for den lave verdien jenter tilskrives i noen land. Mange steder anses også gutter som mer inntektsbringende og som en forsikring for foreldrenes alderdom.

Jentenes situasjon går fra vondt til verre i humanitære kriser og konflikt. For eksempel er det ­dokumentert at barneekteskap og seksualisert vold mot jenter øker i krise og konflikt, da press, stress og fattigdom preger livet på 
flukt.

Styrker innsatsen

Regjeringen­ varsler nå at ­Norges innsats mot skadelige skikker skal styrkes. I land hvor flere av de nevnte skadelige skikkene er utbredt, vil Norge arbeide for at innsatsen mot disse skikkene ses i sammenheng, både av FN, landenes myndigheter og sivilt samfunn. Vi må sette inn mer målrettede tiltak, samtidig som vi må jobbe tverrfaglig. Sosiale normer endres over tid. Derfor er vi nødt til å ha et langsiktig perspektiv. Både lovendringer, utdanning, helsetjenester og ­likestillingsarbeid må iverksettes for å skape varig forandring. For å lykkes med å bekjempe skadelige skikker er det viktig med eierskap i land som har et stort omfang av disse skikkene.

I arbeidet mot barneekteskap har vi for eksempel sett positive effekter av økonomiske insentiver som gjør det mulig for familien å holde jenter i skolen; kontantstøtte og tiltak som reduserer kostnader knyttet til skole­gang er eksempler på dette. Studier viser at tiltak rettet mot jentene selv for å styrke deres selvbestemmelse og bevissthet har vært virkningsfulle. Samtidig er arbeidet rundt endring av sosiale normer og arbeidet med menn og gutter, samt religiøse ledere, minst like viktig for endring på sikt.

Skape endring

Sivilsamfunnsorganisasjoner som Plan International Norge jobber ­langsiktig og lokalt som ­endringsagenter i bekjempelsen av skadelige skikker. Det er viktig å starte på grasrota for å skape endring.

I Malawi, for eksempel, har Plan jobbet for å lansere et nytt radionett hvor ungdomskanalen Timveni går fra 40 prosent til tilnærmet 100 prosent dekning i landet. Det betyr at ungdommene får tilgang til viktig informasjon om barn og unges rettigheter. I India har Plan startet en barneklubb hvor barna lærer om rettighetene sine, om retten til utdanning, om forbudet mot å la jenter under 18 gifte seg, om temaer som barnearbeid og vold. Det er barna selv som leder klubben. Etter å ha fått opplæring, deler de nå kunnskapen videre med sine jevnaldrende.

Tror på endring

Strategien er marsjordre for hvordan regjeringen vil være en internasjonal pådriver mot skadelige skikker. Vi kommer i mål når vi arbeider sammen med frivillige organisasjoner og andre partnere som står fast ved jenters rettigheter og tror på at vi kan endre verden.

Dag-Inge Ulstein
Utviklingsminister
Kari Helene Partapuoli
Generalsekretær i Plan International Norge

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt