Ingrid Vik

25

Tvisyn og trangsyn i debatten om Handke

Motstanderne mot litteraturprisen er opptatt av at hederspriser til Handke påvirker politikk og forsoningsprosesser på Balkan. Det er jeg uenig i.

Publisert: 14. okt 2019

Årets Nobelpris i litteratur ble som kjent tildelt den østerrikske forfatteren Peter Handke. Og som forventet høster prisen sterke reaksjoner. Jeg tekster en tidligere kollega fra Bosnia, nysgjerrig på responsen i regionen. Kan gjerne snakkes svarer hun. Men vær så snill, ikke et ord om Nobelprisen! Det orker jeg ikke å bruke tid på.  


Debatt om dilemmaer

Jeg søker i stedet på nettet og ender raskt tilbake til 2014 og de opphetede debattene som skyllet over kultur-Norge da Handke ble tildelt Ibsen-prisen for sin dramatiske verker. Det var en heftig og langvarig affære. Ja, så intens at den etterlot seg brutte vennskap og emosjonelle sår, i følge forfatterne og litteraturkritikerne Henning Hagerup og Kaja Scherven Mollerin som redigerte boka om debatten (2015).  Siden Svenska Akademien kunngjorde prisen i forrige uke gjenkjenner jeg de samme argumentene og ikke minst sinnet blant noen av aktørene fra 2014.


Politikk og følelser

Jeg syntes Handke-debatten er interessant. Den understreker dilemmaer i forholdet mellom kunst og politikk. Kan vi gjenkjenne Handkes politiske meninger i hans kunst? Hva betyr en kunstners politiske holdninger for vår lesning av kunsten?

Men også: på hvilken måte bidrar Handkes litteratur til innsikt om det som ikke er politisk, for eksempel om hva det vil si å være et menneske i verden?

Selv om Handke-saken gir oss nye innsikter i forfatterskapet og politikken, illustrerer den også det offentlige ordskiftes slagside. I et intervju i Morgenbladet den 16. oktober 2015 forteller Henning Hagerup om hvor dypt motsetningene stakk og hvor ulikt aktørene tolker forfatteren. Så radikalt forskjellig syn har de på ham, så radikalt forskjellig tolker de ytringene hans. Her speiler de norske debattantene de motsetningsfulle virkelighetsbildene som også gjør seg gjeldende på Balkan.

Hagerup og Schjerven Mollerin påpeker imidlertid også et annet poeng, nemlig hvordan debatten anskueliggjorde konfliktlinjer som handlet om helt andre spørsmål enn Handkes forfatterskap. I diskusjonen ulmet gamle uenigheter under overflaten, for eksempel knyttet til aktørenes posisjoner om Kosovo-krigen i 1999 da NATO gikk til angrep på Serbia. I 2014 dukket de samme motsetningene opp på nytt. Politikk og følelser henger med andre ord tett sammen, ofte tettere enn vi gjerne tror.


Tvisyn og trangsyn

Personlig syntes jeg det er vanskelig å ta side. Tvisynet brenner, jeg finner verdifulle synspunkter på begge sider av slagmarken. Samtidig undres jeg over trykket i diskusjonen. I festtalene om ytringskulturen sier vi gjerne at debattene bidrar til å bryne argumenter og utvide blikket. Men i praksis ser vi at de like ofte fører til tunnelsyn. Særlig skjer det når konfliktlinjene blir til moralske grenser slik tilfellet er i Handke-debatten eller i diskusjoner om klima og innvandring. Da brytes ordskiftet ned; argumentasjonen blir mer personlige, angrepene på meningsmotstanderne hardere.


Våre eller deres debatter?

Motstanderne mot prisen er opptatt av at hederspriser til Handke påvirker politikk og forsoningsprosesser på Balkan. Det er jeg uenig i. Prisene deler kanskje ut noen symbolske poeng til nasjonalistene i regionen. Men utover det forandrer det lite. Til det er de ulike posisjonene om krigene så fasttømret at dette blir krusninger på overflaten.

Snarere tror jeg at denne typer diskusjoner kan bidra til å kultivere fiendebildene og dra blikket og oppmerksomheten bakover, ikke framover. Framtiden på Balkan bygges ikke gjennom våre debatter om kunst og politikk, men på praktisk forsoningsarbeid som kan stimulerer til økt tillit og samarbeid. Det er det som må til for at landene i regionen kan dra seg ut av den hengemyra de fortsatt befinner seg i.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
3 dager siden / 3037 visninger
KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
21 dager siden / 1549 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
23 dager siden / 1419 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
2 dager siden / 954 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
23 dager siden / 857 visninger
Debatten om kvinners prestetjeneste er over
av
Bård Mæland
rundt 1 måned siden / 764 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere