I sommer fylte salmedikteren Svein Ellingsen 90 år, og nå i høst markeres hans dåpsdag 13. oktober gjennom flere arrangementer. Ellingsens forfatterskap fornyer salmespråket slik at det bedre kommuniserer med mennesker i vår tid.
Salmer er imidlertid ikke bare språk, de har også et bestemt innhold. Like viktig som den språklige fornyelsen er etter mitt skjønn den teologiske nyorientering hans salmer representerer.
Forsmak på frelse
Tradisjonelt har salmediktere gjerne sett håpet i den himmelske virkelighet. «Himlen er ene av salighet full,» konstaterer for eksempel Kingo. Svein Ellingsen finner derimot primært håpet i gudsrikets komme til verden og i oppstandelsen fra de døde. I og med Jesus er Guds herredømme i verden i ferd med å gjøre seg gjeldende, samtidig som den endelige realisering hører fremtiden til. Det handler altså om gudsrikets allerede nå, men ennå ikke. Gjennom dåpen og troen har den kristne del i det som kan forstås som en foregripelse av og en forsmak på den endegyldige frelse. Det betyr at det kristne håpet ikke primært blir lokalisert i himmelen i det hinsidige, men i Guds fremtid for verden.
Dette perspektivet kommer for eksempel til uttrykk i salmen «Herre, når din time kommer» (N13 510), en salme Ellingsen selv regner som en av sine hovedsalmer. Salmen sier mye om det som skal skje i fremtiden med de dødes oppstandelse og det godes endelige seier over ondskap og mørke.
Poetiske bilder
Det mest bemerkelsesverdige ved denne salmen er likevel ikke det bildet som tegnes av fullendelsen og gudsrikets endegyldige komme, men av det kommende rikets nærvær i denne verden. Det riket som en gang «stiger frem i lys og lovsang» er det riket som nå «er skjult i verden». Med sterke poetiske bilder uttrykkes dette ikke minst i vers 3: Mens vi venter på din time,
tror vi på ditt rikes nærhet,
skjult som årer under jorden,
skjult som vind i treets krone,
til vi ser deg som du er!
Rød tråd
Det gudsriket Ellingsen skriver om, representerer ingen flukt fra denne verden. Gudsriket er tvert om en fornyelse av Guds gode skaperverk. Gudsrikets skjulte nærvær har også konsekvenser for vårt liv i verden. Kallet til tjeneste for vår neste går som en rød tråd gjennom Ellingsens salmer. På denne måten skriver Ellingsen seg inn i den sterke skapelsesteologiske orienteringen som har preget nordisk lutherdom, f.eks. hos Gustaf Wingren.
Et viktig trekk hos Ellingsen er at gudsriket forstås som nærværende på en særlig måte i dåpen og i nattverden. Her er Gud nær oss, og i dåp og nattverd får vi en forsmak på det kommende gudsriket. Det skapelsesteologiske motivet kommer også til uttrykk i hans dåpsteologi, f.eks. i den kjente salmen «Fylt av glede over livets under» (N13 586). Den Gud som gir nytt liv i dåpen, er nettopp vår skaper: «Du som bærer verdensrommets dybder venter på de små og tar imot oss».
Sentral rolle
Det er grunn til å hevde at Svein Ellingsen er en av vår tids mest betydningsfulle teologer. Dette er han ikke som fagteolog i akademisk forstand, men gjennom den tolkning av den kristne tro som han uttrykker gjennom sin salmediktning. På en enestående måte fanger hans salmer opp fornyelsen av bibelske perspektiver i nyere teologi, og gir dem et dikterisk uttrykk av høy kvalitet. Gjennom den sentrale rolle hans salmer har i kirkens salmesang, har hans kristendomstolkning fått prege menigheter og kirkegjengere – mer enn noen prest, biskop eller teologiprofessor har kunnet.