Tor Inge Østebø

5

Hva skal en Biskop lære?

Skriften fremholder også at dersom jeg slutter fred med synden i meg og med mitt eget svik, da hører jeg ikke lenger Kristus til.

Publisert: 11. okt 2019

Biskop Atle Sommerfeldt har i Dagen 30. september en avsluttende replikk angående diskusjonen i kjølvannet av at han har advart mot å invitere Alf Magnus til å preke i menigheter i Borg bispedømme.

Det er særlig Alf Magnus sin utleggelse av lignelsen om hveten og ugresset Sommerfeldt har advart imot. Sommerfeldt fremholder her det han også tidligere har fremholdt: ”I en luthersk tolkning av Jesu liknelse om hveten og ugresset betyr det at vi alle både har hvete og ugress i oss. Evangeliet er at Gud på dommens dag ser til Jesus og hans gjerning for oss og i oss, ikke på våre synder og svik.”

Det er en høyst merkverdig påstand, som han forståelig nok ikke kan dokumentere. Grunnen er åpenbar: Jesus selv gav ifølge Matt 13:38 sin egen lignelse den tolkning som Alf Magnus utla. Det rimer dårlig med luthersk bibelutleggelse å se bort fra hva Mesteren selv lærte. Der er sannheter også i Sommerfeldts tolking av lignelsen, - men når én sannhet brukes til å utelukke en annen sannhet, da er man ikke tro verken mot Skriften eller Skriftens Herre.

Ifølge Sommerfeldt følger hans egen tolkning av det lutherske synet på en kristen som samtidig synder og rettferdig. Han har tidligere anklaget Alf Magnus for ikke å ha en riktig forståelse av dette bærende prinsipp. Men det vi ser er jo at Sommerfeldt må tilpasse Jesu undervisning og kutte deler av apostlenes forkynnelse for å tilpasse budskapets egen forståelse.

For meg personlig er denne virkelighetsbeskrivelsen av meg selv som en som hører Kristus til, helt eksistensiell. Kan jeg ikke være en kristen, samtidig som jeg er en synder, da er det ikke håp for meg. Jeg tror på Jesus Kristus, og vil leve med ham og høre ham til. Likevel kjenner jeg daglig tilbøyeligheter til nedrige og spottende tanker om så vel mennesker som om Gud. Daglig kjenner jeg lyst til det onde – til alt det Gud kaller ondt. Daglig kjenner jeg en dyp splittelse i meg selv, der en del av meg vil følge Jesus Kristus og høre ham til, og en annen del av meg vil følge meg selv og denne verden. Daglig krenker jeg Guds renhet og rettferdighet, ikke bare i tanker, men også i følelser, ord og handlinger. Faktisk gjør jeg ikke en eneste handling som er 100 % god, målt opp imot Gud selv.

Det er i sannhet evangeliet om at Gud, ikke bare på dommens dag, men også her og nå, ”ser til Jesus og hans gjerning for oss og i oss, ikke på våre synder og svik”, slik Sommerfeldt sier det. Jesus har sonet for det alt, og det er vår frelse.

Og likevel er ikke dette hele sannheten. Dett er bare halve sannheten av det Jesus selv formidlet. Og det de formidlet som han lærte opp og gav myndighet til å forkynne videre. For Skriften fremholder også at dersom jeg slutter fred med synden i meg og med mitt eget svik, da hører jeg ikke lenger Kristus til. Dersom jeg ikke oppgir retten til å være herre selv, kan jeg ikke bekjenne Jesus Kristus som Herre. Det er innlysende at en kirke som vil være herre i eget hus, ikke samtidig kan ha Kristus som herre. Grunnen er åpenbar: Ettersom vår natur strider imot Guds Ånd (Gal 5:17) kan vi ikke både følge vår egen natur og Guds Ånd. Den som vil høre Kristus til, må derfor kjempe troens strid, som Paulus uttrykker det. Vi finner det samme budskap hos profetene i GT: ”Hva har du med å forkynne mine bud og ta min pakt i din munn, du som ikke vil vite av tukt og kaster mine ord bak din rygg?” Salme 50, 16-17.

Det er ikke mulig å følge Kristus, og samtidig forsvare og insistere på egne ”behov” eller ”rettigheter” til å leve et liv i strid med Guds Ord. Veien en ”samtidig synder og rettferdig” må gå, er veien i bekjennelse, omvendelse og etterfølgelse. Eller ”å rense seg selv” og ”holde Guds bud” som Johannes sier det i sitt første brev. Eller Paulus i Titus 2,14, og bl.a i brevet til Kolloserne hvor han i kap 3 fremholder at vi må la det kjødelige eller jordiske i oss dø, og legge det av. Hele NT vitner om denne kampen for en rett lære om Kristus og livet som troende. Om en kamp for den enkelte om ikke å la seg bedra, men ransake og prøve seg selv. Det var også i den sammenheng ordene i Gal 5:21, og 1. Kor 6,9-10 ble skrevet, - og hvor vi finner mange av de samme advarsler som Alf Magnus fremholdt angående fristelser til et liv i strid med Guds vilje.

Biskop Sommerfeldt vil neppe åpent vedkjenne seg en lære hvor det er fritt frem for en kristen å leve som han eller hun vil i alle ting. Og likevel vil han tydelig reservere seg mot hvordan Skriften selv konkret trekker opp levemåter som er uforenlige med et liv med Kristus som Herre. Kanskje det er kirkemøtet som skal gjøre det? Ihvertfall vil ikke Sommerfeldt at det i Borg Bispedømme skal forkynnes like tydelig som Paulus gjør i sine konkrete advarende ord i 1. Kor 6 og Gal 5. Det går øyensynlig ikke sammen med hans forståelse for ”det mest grunnleggende i luthersk teologi”. Begrepet ”samtidig synder og rettferdig” har solid grunnlag i Skriften, men når man justerer Skriftens egen tilrettelegning av det er man jo galt ute å kjøre.

Jeg takker Gud at jeg i Kristus får være rettferdig, samtidig som jeg er en synder. Men jeg takker også Gud for at de ord har blitt forkynt til meg, som har advart meg mot å bedra meg selv og innrette mitt liv i strid med Guds åpenbarte vilje. For skulle jeg vinne slike personlige kamper, vil jeg ifølge Bibelen ende opp med å tape alt.

Jeg håper menneskene i Borg bispedømme også vil søke en slik forkynnelse. En biskops velsignelse vil ikke telle noe den dagen englene kommer, som Alf Magnus siterte Jesus fra Matt 13,41.

Jeg takker Gud og samfunnet for at vi har trosfrihet i vårt land. Enhver har rett til å kalle seg kristen, eller lutheraner for den del. Men Skriften lærer oss at ikke all slag tro på Jesus er tro til frelse. Spørsmålet er om Jesus selv vedkjenner seg oss som sine. Som han selv sa: ”Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.” Joh10,27. Det er her saken avgjøres for oss alle. Gud gi at vi vil være blant dem, og ikke gå egne veier i denne avgjørende saken hvor det er spørsmål om å få del i Jesu eget rike, eller å gå fortapt.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
3 dager siden / 3037 visninger
KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
21 dager siden / 1549 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
23 dager siden / 1419 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
2 dager siden / 954 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
23 dager siden / 857 visninger
Debatten om kvinners prestetjeneste er over
av
Bård Mæland
rundt 1 måned siden / 764 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere