Verdidebatt

Stiger virkelig havet?

Forskere er uenige om hvor mye havnivået vil stige i årene fremover, hovedsaklig grunnet de klimaendringer som nå skjer. Skrekkscenarioet er flere titalls meter høyere havnivå, noe som naturlig nok fører med seg elendighet for mennesker rundt omkring i verden. På den annen side hører vi forskere som mener noe helt annet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Havekspert Svein Sundby ramser opp 10 ting han mener mange ikke vet om havet.

De fleste går ikke rundt å vet en masse om alt mulig, men de som konfronterer en havnivåøkning bør kunne vite en del om de ting Sundby nevner, som at havstrømmer ikke stopper opp eller kan snu seg, da ville jorden måtte begynt å rotere den andre veien. Men klimaet kan redusere havstrømmenes hastighet.

Det er heller ikke slik at havet stiger på grunn av issmelting forteller han,

Når kloden blir varmere, stiger havene. Det vet de fleste. Men dette skjer ikke fordi is smelter. I hvert fall ikke foreløpig.

Til nå har det omtrent ikke handlet om is som smelter i det hele tatt. Det handler om vann som utvider seg fordi det blir varmere, akkurat som et termometer, sier Sundby.

Dessuten er det bare is på land som smelter som bidrar til å øke havnivået. Isen som er i havet, den flyter jo oppå. Så den bidrar ikke til havnivåøkning i det hele tatt, legger han til.

Smelting av Grønlandsisen og isen i Antarktis vil imidlertid bidra til at havnivået øker.

Hvis hele Grønlandsisen smeltet, ville det bidratt til cirka sju meters havstigning, så det er enorme mengder is. Men det er bare småtteri som har smeltet der foreløpig, sier Sundby.

Hvis Antarktisisen hadde smeltet, ville havet steget opp mot 70 meter. Men at Antarktisisen vil smelte, regner man jo ikke med vil skje, selv under fremtidige klimaendringer. For der er det så kaldt, sier havforskeren.

https://forskning.no/havforskning-partner-havforskningsinstituttet/10-ting-du-ikke-visste-om-havet/273768

Klimaendringer vil altså ikke umiddelbart sørge for økninger av havvannstanden som mange hevder. Men det vil kunne stige en del pga soloppvarming og varme fra undersjøisk vulkanaktivitet, men langt fra slike enorme høyder som blir forespeilet.

Stiger virkelig havet?

Gjennomsnittlig stigning i havnivået var større i første halvdel (1904-1953) av forrige århundre (2.03 ± 0.35 mm/år), sammenlignet med siste halvdel (1954-2003), da den var 1.45 ± 0.34 mm/år. Rapporten sier også at de to høyeste hastighetene på havnivåendringene ble målt i 1980 (5.31 mm/år) og 1939 (4.68 mm/år). Havnivåendringen i 1980 var 5 ganger dagens verdi!

Her kan man se at havnivåstigningen er 5 ganger lavere nå enn i 1980, som regnes for den varmeste perioden hittil. Dagens verdier stemmer altså ikke overens med at det er en sammenheng med havnivåstigning og varmerekorder eller en CO2 økning for den del.

Som havekspert Svein Sundby også er inne på er det innlandsisen på Grønland og på Sydpolen som i hovedsak kan tilføre havet en stigning, men de er for ingenting å regne.

Fjeldskaar mener at havnivåendringer er ganske komplisert. Både på grunn av endringer i gravitasjon og på grunn av at havbunnen presses ned ved økt vann i havene.

Vi kan derfor observere store variasjoner i havnivåendringene globalt. Vi observerer i dag både stigning og fall i havnivået på jorda, sier han.

Vi ser på TV og leser i media at isbreene smelter i rekordfart. Dette står i sterk kontrast til nyere forskningsresultater som viser at Sydpolisen vokser, avslutter han.

Vi kan i alle fall regne med de geologiske kreftene når det gjelder havbunnen, like så mye under vann som over vann der vulkanisme er en aktiv del i den forstand?

En isbre som brekker av fra havisen på Sydpolen bidrar altså ikke til en havstigning fordi den allerede er et objekt i havet som fortrenger havet (vannfortrengning) uansett hvor det befinner seg i havet (og ikke på land), eller hvilken tilstand det er i (is eller smeltet is). Se havekspert Svein Sundby's punkt 9.

Det gjør heller ikke Arktis fordi det også er havis. Prøv å fryse vann i et vannglass og så tine det opp igjen og se om det har blitt mer vann i glasset?

Man kan altså roe det hele ned lite grann, for alle kan da ikke ha rett i sine påstander. Det er faktaene som er riktigst og viktigst å følge.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt