Snikkatoliseringen av kirken

Tenk deg at du er i den nye Nordlyskatedralen i Alta. Arkitekturen er som om nordlyset selv er frosset  fast i en legering av is og aluminium. Det er spektakulært og vakkert.

Snodig vinbeger

Det er ved nattverdsritualet at noe ganske uventet inntreffer: Du tar imot brødet og tar deg en slurk av den gode rødvinen og blir minnet på at dette er jesu legeme og blod, men idet du titter ned i vinbegeret  ser du en sol.  Solen er innpreget i glasset. Snodig, tenker du idet du går ut av kirkedøren og inn i sollyset.

Det er kanskje kjent at Paven, etter å ha tåkelagt altret med røkelse, løfter opp en solformet oblat  i St Peters katedral med tilhørende alkoholholdig rødvin. Om du er like oppmerksom som i Nordlyskatedralen, så ser du at han løfter oblaten og kalken opp mot bokstavene SOL på bakveggen. Når den alkoholpåvirkede menigheten går mot disse bokstavene etter gudstjenesten, så er det nok mange som blir blendet av solens stråler og gjør en honnørhilsen til vår egentlige Herre.

Forenende lys

Det er vel flere solsymboler i den katolske kirken  enn Jesus-figurer. De norske kirkeveggene  har vært temmelig hvitkalkede og kjedelige, så at solen dukker opp på de merkeligste stedene i kirkene, er en gledelig utvikling.

Etter min mening er det lyset fra månen, solen og stjernene som kan  forene kristendom og Islam, men inntil videre er kirken internt  splittet; kanskje litt mere alkohol kan hjelpe menighetene til å se hva som egentlig befinner seg i bunnen av Jesu blod.