Verdidebatt

Demagogi mot rikfolk

Populistisk retorikk mot rikfolk fra SV får god hjelp fra regjeringen. Andre på venstresiden følger på. Men borgerlige politikere finner vi hverken på Stortinget eller i regjering.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det har nylig vært trontaledebatt og nettopp vært lagt frem forslag til statsbudsjett, og det populistiske budskapet er klart: de rike skal tas. Men hva menes da med de rike? Hvis alt det SV skal ha råd til, skal finansieres, er det neppe begrenset til den rikeste prosenten. Da vil de nok finne fort ut at det ikke er nok til å hente ut alt til ønskelisten til julenissen. Og som vi ser av SVs forslag til skatteopplegg, er det ikke bare de superrike som skal rammes.

Men i retorikken passer det fint å gi inntrykk av at det er dem i det aller øverste sjiktet man vil ramme. Det er da misunnelsen slår lettest an. De superrike rammes ikke så lett av skattene som andre. Det er ikke dermed sagt at det ikke spiller noen rolle overhodet for dem, men de har mye mere å ta av enn de lavere sjikt. Dessuten er det lettere for dem å finne måter å redusere sin skatt på.

SV ønsker statsavhengighet

Et sunt og fritt samfunn har mange uavhengige krefter. SV vil tydeligvis at flest mulig skal være avhengige av staten. Skjer det noe med dem, skal de være avhengige av NAV. Da gjelder det å lesse på med skatter, slik at det blir mindre tilgjengelige midler å sette av for å ha til overs – og ikke minst at det blir mindre lønnsomt å sette dem av.

Slike negative skatteincentiver har nok mindre å si for dem som har kulturell bagasje med seg som tilsier at det uansett er lurt å ha noe til overs for en regnværsdag. SV vil at det skal ha minst mulig konsekvens for folk når det kommer en regnværsdag, ved at risikoen tas av staten i form av utdeling av goder fra Folketrygden/NAV.

Mer økonomisk ansvar

Hva med idéen om at folk tar mer ansvar selv? Da kan vi flytte grensen for økonomisk romslighet nedover i inntektsnivå. Overlater man mer ansvar til folk, vil de typisk også ta ansvar. I 2007 kunne daværende finansminister Kristin Halvorsen fra SV bekrefte at effektivitetstapet ved skatteinnkreving var 20 prosent. Hvis vi gradvis øker det personlige økonomiske ansvaret, vil folk få det økonomisk bedre, også folk i lavere sjikt enn idag. Da kan også folk i stor grad få sette av midler selv i henhold til sine egne prioriteringer, der bruken ikke er bestemt av politikere og byråkrater. Dette bør selvfølgelig ikke skje over natten, men følge en gradvis plan.

SVs Audun Lysbakken er en demagog. Han benytter anledningen til antirikfolksretorikk som den såkalt borgerlige regjering har gitt ham. Til og med Civitas Kristin Clemet har påpekt at selv ikke de partier vi kaller borgerlige, kutter i offentlig sektor, og hun påpeker at vi ikke har slike stortingspartier, noe som ble fulgt opp i Arendal isommer.

Fislete skatteletter 

Det er «dyrt» å gi skattelette til folk flest, for det er så mange av dem, og da blir det mange å dele totalsummen på. Skattelette til folk flest under den sittende regjering har vært fislete. Skattelette til de virkelig rike blir da ekstra synlig når det har vært smuler til vanlige folk. Dermed kommer demagoger som Audun Lysbakken og utnytter denne synligheten.

Mulighetene til å kutte i offentlig sektor så det monner, på et planmessig og langsiktig vis, slik at det skjer kontrollert og ikke over natten, har vært forspilt. Som følge av dette har man måttet seg nødt til å holde igjen lettelsene for folk flest. Det gir grobunn for svært mye demagogi fra SV og andre på venstresiden fremover.

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt