Er dette KrFs helsepolitikk?

Stortinget har vedtatt prioriteringskriterier for nye medisiner. Det innebærer blant annet at nye medisiner som tas i bruk skal være kostnadseffektive for samfunnet. Det er fornuftig.

Statsbudsjettet for 2020 viser nå en skremmende fasit: Regjeringen bryter nemlig sine egne regler i begge de to første sakene som prøves etter de nye prioriteringskriteriene.

Hva i all verden er poenget med å bruke store ressurser på nye regelverk og vurdering av kostnadseffektivitet når Storting og regjering ikke har noen intensjon om å følge sine egne vedtatte regler!?

Selve vurderingen av kostnadseffektivitet er en omfattende prosess og krever ressurser både fra legemiddelverket, sykehusinnkjøp, firma, leger og pasientforeninger. Regjeringen gjør nå narr av alle disse.

Den aller første medisinen som er vist kostnadseffektiv fra Statens Legemiddelverk etter nye regler er Rephata, en medisin som senker kolesterolet. Ca. 1.000-1.500 mennesker i Norge har et arvelig høyt kolesterol som de ikke klarer å få ned til normale verdier med dagens tilgjengelige kolesterolmedisiner. Disse få pasientene er ofte blant dem som dør av hjerteinfarkt i svært ung alder, Alexander Dale Oens familie er blant de som har stått fram i media med sin historie av å tape et altfor ungt liv. Den andre medisinen som ble vist kostnadseffektiv er migrenemedisinen Aimovig. Aimovig reduserer ikke hjerte-karsykdom, men vil ha stor betydning for livskvalitet og hverdagsfunksjon for tusenvis av pasienter i Norge.

Vi ser en helseminister som er mer enn villig til å betale for dyre Prep-medisiner, slik at friske homofile menn kan ha uforpliktende sex uten smitterisiko. Den samme helseministeren strammer heller inn på kostnadseffektive kolesterolsenkende medisiner som kan forebygge hjerteinfarkt og tidlig død, eller ny migrenemedisin som vil ha betydning for livskvalitet og hverdagsfunksjon. Selv om han altså selv har vært med å utarbeide kriterier der kostnadseffektivitet nettopp skal avgjøre hva man prioriterer. Som KrF-er mener jeg dette er viktige verdivalg som ikke er verdig en regjering der KrF deltar. Her bortprioriteres mennesker som er født med en diagnose de ikke kan gjøre noe med selv, mennesker som gjør alt de kan for å ta ansvar for eget liv og helse. Å nekte små grupper med arvelige sykdommer en medisin som faktisk er kostnadseffektiv kan også tolkes som en oppfordring til sorteringssamfunn og økt bruk av fosterdiagnostikk.

Jeg tror at skatteviljen i befolkningen vil gå ned etter hvert som vi ser hvordan lobbygrupper vinner fram for sine særkrav uten å måtte følge vedtatte regler, når vi ser hvordan politikere bryter sine egne regler ved første korsvei, og hvordan en helseminister prioriterer sine egne særinteresser på bekostning av den jevne skattebetaler som tar ansvar for eget liv og helse, og dermed også for det samfunnet de lever i.