Leiv Steinar Hovtun

5

Religiøs analfabetisme i fremtidens KRLE-fag

Mye vagt og utydelig i forslaget til ny læreplan for KRLE.

Publisert: 7. okt 2019

Det arbeides for tiden med å fullføre fagfornyelsen for den norske skolen. Læreplanen skal være klar til skolestart skoleåret 2020/21.

Mye i planforslaget ser godt ut. Vi støtter blant annet ideen om dybdelæring og kjerneelementer i fagene. Det er i tillegg flott med vekten på menneskeverd og mangfold, kritisk tenkning, etikk og miljøbevissthet, utforskertrang og demokratisk medvirkning.

Samtidig er mye vagt og overfladisk. Blir læreplanene for vage og for lite konkrete, blir det vanskelig å sikre at læremidlene holder god nok kvalitet siden det ikke finnes noe skikkelig å måle dem mot.

Øke kompetanse 

Lærerne er den viktigste ressursen i skolen. En fersk undersøkelse viser at en av tre lærere ikke har studiepoeng i KRLE. Derfor må det satses på å øke kompetansen deres, slik at vi ikke risikerer å utdanne elever til religiøs analfabetisme. Da er det også viktig å ha læreplaner som gir noen konkrete føringer.

Målet for fagfornyelsen er jo nettopp at læreplanene skal bli gode verktøy for lærerne. Da må de fungere slik at lokale læreplaner kan konkretisere temaer som har vært eller kan bli undervurderte i skolen. Vi kan nevne flere eksempler: Den norske Landsloven av 1274 som feirer 750 år om noen få år, betydningen av Hans Nielsen Hauges virke, implementering av empati og det varme samfunnet og motarbeiding av rasisme og hat og videreføring av kirkekunst og -kultur, og sang- og salmeskatten.

Praktisk utfordring 

Høringen til ny læreplan spør om det er god sammenheng mellom formålsparagrafen, overordnet del og læreplaner for fag. Det er stort sett en god sammenheng. Men også her er det den praktiske implementeringen som er utfordringen. Hvordan skal dette konkret benyttes i skolen?

I formålsparagrafen står det blant annet: «Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.» Det bør i læreplanen være mer tydelig hva kulturarven handler om. Skolen bør ikke undervurdere arven fra middelalderen og reformasjonen.

Vage kompetansemål 

Læreplanen i KRLE har fem kjerneelementer. Vi savner et sjette: Kunst og kultur i kristendommen, religioner og livssyn. Elevene må også i vår moderne tid bevisstgjøres på sang og musikk, samt religiøs kunst som for eksempel altertavler og ikoner. Her er en kulturhistorisk arv som den oppvoksende slekt bør ha kunnskap om. Det må jo ikke bli unaturlig at elever lærer seg noen sanger og salmer.

Kompetansemålene er som sagt vage. Ta for eksempel noen av målene etter fjerde trinn:

• Elevene skal bli kjent med fortellinger. Hva slags fortellinger? Kunne ikke dette vært konkretisert litt mer til «fortellinger fra Bibelen og andre hellige skrifter»?

• De skal presentere årstider og høytider. Hvorfor ikke legge inn at de også skal kunne «synge noen aktuelle sanger og salmer innenfor dette temaet»?

• Videre skal de bruke enkle fagbegreper. Kunne en her gitt noen eksempler på noen fagbegreper som tro, frelse, nåde?

• Så skal de reflektere over etiske spørsmål. Her kunne en med fordel lagt inn konkrete ting som dette: «blant annet med utgangspunkt i De ti bud og den gylne regelen».

Fag for fremtiden

Tilsvarende kunne vi sett på de andre trinnene. Problemet er at dersom det ikke finnes en særlig grad av konkretiseringer i kompetansemålene, vil en risikere at det blir veldig forskjell på hva elevene rundt om i landet får kunnskap om. Da blir en avhengig av den enkelte lærers kunnskap og kanskje mangel på kunnskap.

Vi lever i en tid hvor religion betyr mye, enten det er i internasjonal politikk, i hverdagens møter med ulike kulturer eller i det å forstå seg selv og andre. KPF mener at gode ferdigheter innen KRLE er avgjørende for å være rustet for vår tid. Derfor ønsker vi en mer overordnet styring, slik at KRLE ikke ender i en vag suppe av gode, men lite konkrete ønsker.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
13 dager siden / 1814 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1719 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
10 dager siden / 1689 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1450 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
7 dager siden / 852 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
18 dager siden / 842 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
3 dager siden / 826 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere