Trond Bakkevig

18

Ord som truer vår religionsfrihet

Jon Engen-Helgheim, Sylvi Listhaug, Siv Jensen og Hege Storhaug utfordrer religionsfriheten

Publisert: 2. okt 2019  /  1414 visninger.

‘I Norge spiser vi svinekjøtt!’ sa folkehelseminister Sylvi Listhaug, og glemte i farten at Grunnlovens jødeparagraf ble opphevet i 1851. Enda en gang skulle jødene få høre at de ikke er norske. Islam var skyteskiven, jødene kom med i dragsuget.

Hilseskikker

Det samme gjelder håndhilsingen. Enhver som har vært i Israel og Palestina, vet at du ser på den andres håndbevegelser før du eventuelt rekker frem din egen for å hilse. Det samme er tilfelle i kulturer preget av buddhismen, som for eksempel Japan.

I Aftenposten den 26.9 kan vi lese at stortingsrepresentant for Frp, Jon Engen-Helgheim, kaller dette skikker som er basert på et utdatert og diskriminerende kvinnesyn. Tja, det kan faktisk hende den samme skikken også har å gjøre med synet på menn.

Religionsfrihet 

Hilseskikker som ikke er å ta hverandre i hendene, er utbredt over store deler av verden. Noen begrunner slike skikker med religion, andre er preget av sin kultur. Ja, vi tar hverandre vanligvis i hendene når vi hilser her i Norge, men det er vanskelig å forstå at vi undergraver norsk kultur ved å vise respekt for folk som har en annen kultur eller religion. Friheten til selv å velge hvordan du går den andre i møte handler om selvrespekt og religionsfrihet.

Støttende religionspolitikk 

Hege Storhaug i Human Rights Service hevder i et debattinnlegg i Aftenposten den 26.9 at det er et tegn på islamisering at arbeids- og studiesteder lar muslimer ha egne bønnerom. Hun kritiserer også Stavanger kommune for at de legger til rette for byggingen av en moské.

I Norge har regjering og Storting vedtatt at det vil føre en aktiv, støttende religionspolitikk, slik det er formulert i den kirkerådsoppnevnte utredningen om stat og kirke. Utredningen mente at en slik religionspolitikk ville gi religionsfriheten de beste vilkår og fordi tros- og livssynssamfunn skal være positive, byggende deler av det norske samfunn. Derfor er det bra når viktige samfunnsinstitusjoner legger til rette for at det kan skje.

«Julaften- muslimer» 

I samme debattinnlegg skiller Storhaug mellom de muslimene hun sammenligner med «julaftenkristne» og andre muslimer. Av det kan man anta at hun mener at muslimer som regelmessig går i moskéen er alle de andre. Disse innrullerer hun under betegnelser som salafister, muslimske brorskap og president Erdogans og det iranske regimes forlengede armer inn i Norge.

Det finnes helt sikkert muslimer som ønsker at den norske befolkning kollektivt skal hengi seg til islam. Noen av dem er salafister, andre er fromme troende som tenker at islam er deres religion og er den sanne religion.

På samme måte er det mange av oss kristne som kunne ønske at hele den norske befolkning kollektivt ville regelmessig gå til kirke. Vi tror ganske enkelt at Jesus er verdens frelser. Men at noen tror at ens egen religion er sann, og håper at andre skal tro det samme, gir intet grunnlag for teorier om at vårt samfunn blir tvangsmessig kristianisert eller islamisert.

Våre verdier 

Det norske samfunn vil legge til rette for at mennesker skal kunne leve i lydighet mot, og kunne praktisere sin egen tro. Tanken bak en slik politikk er at tros- og livssynssamfunn kan og bør bidra til å bygge gode lokalsamfunn. Det kan de gjøre ved å lage trygge møteplasser som formidler gode og byggende fellesverdier.

I vår Grunnlov er slike verdier nedfelt gjennom stikkordene: demokrati, rettssikkerhet og menneskerettigheter. Til sammen er dette verdier som sikrer det enkelte menneskets verd og rettigheter.

Giftige ord 

Den jødiske litteraturviter Viktor Klemperer ga i 1947 ut en bok om Det tredje rikets språk. Han skrev: «Ord kan være små doser med arsenikk, de svelges uten at vi merker det, de ser ikke ut til å ha noen virkning, og så etter litt tid setter den giftige reaksjonen inn».

Jon Engen-Helgheim, Sylvi Listhaug, Siv Jensen og Hege Storhaug velger de farlige ordene. De som forgifter. Når de omtaler en religion sammen med negative adjektiver, rammer de alle som tilhører den religionen. De beveger seg på grensen til å utfordre en verdi som vår vestlige verden holder som en av de viktigste: Religionsfrihet.

Alminnelig høflighet 

Det er en frihet som bare skal møte grenser når den brukes til å skade, forulempe, tvinge eller drive terror i religionens navn. Svinekjøtt, hilsing, kosher- og halalmat, eller bønnerom handler ikke om slikt. Det handler om alminnelig høflighet, gjensidig og religionsfrihet.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
24 dager siden / 1869 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1606 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1577 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1548 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
15 dager siden / 1418 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1353 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
13 dager siden / 1305 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1167 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere