Johannes Heggland

Assisterende generalsekretær i Kirkens Bymisjon
3

Et liv uten rettigheter?

Vi oppfordrer våre stortingspolitikere til å sikre et regelverk som gir ureturnerbare asylsøkere tilgang til ordinært og lovlig arbeid.

Publisert: 4. okt 2019

I Kirkens Bymisjon møter vi ureturnerbare asylsøkere som lever i fastlåste situasjoner, uten rett til  grunnleggende helse- og sosialtjenester eller muligheten til å forsørge seg selv. En slik tilværelse er uholdbar for den enkelte, og dårlig i et samfunnsperspektiv. Ureturnerbare asylsøkere opplever ofte å være i en negativ sirkel der situasjonen stadig blir mer fastlåst, samtidig som risikoen for utnytting øker.

Denne uka står Arne Viste tiltalt i tingretten, for å ansette ureturnerbare asylsøkere gjennom sitt bemanningsbyrå Plog AS. Viste har lenge ønsket å bli tiltalt, for på den måten å få avklart i domstolen hvorvidt rett til arbeid er beskyttet under Grunnloven og menneskerettighetene.

Hvem er de ureturnerbare?

Gjennom Kirkens Bymisjons gatenære og sosiale arbeid møter vi mange ureturnerbare asylsøkere. Dette er mennesker med ønsker om en trygg og god fremtid, og som samtidig befinner seg i en umenneskelig sitasjon.

Vi møter  kvinner og menn, unge og eldre. Noen har barn. Andre kom selv til Norge som mindreårige. Noen er del av en familie der de andre har oppholdstillatelse. De kommer fra forskjellige land og har ulik bakgrunn. De forteller oss om et hjemland i krig. Om diktatur de ikke kan eller tør vende tilbake til. Redsel for å bli satt i fengsel og torturert for sin politiske overbevisning. Straff for feil legning eller religion. Noen ønsker å dra tilbake til hjemlandet, men får det ikke til. Andre har ingen familie å komme tilbake til og frykter en ensom alderdom.

Det disse menneskene har felles, er at de lever i Norge i fattigdom og uten et sikkerhetsnett basert på grunnleggende menneskerettigheter. De har ingen rett til arbeid, svært liten tilgang til helsetjenester, ingen økonomiske velferdsytelser og ingen rett til skolegang etter 16 års-alderen.

Livet uten grunnleggende rettigheter 

I Kirkens Bymisjon ser vi på nært hold hvordan en tilværelse uten rettigheter påvirker mennesker. Vi møter ressurspersoner som ønsker å bidra til samfunnet, og som forteller om hvordan det er å bo “på nåde” hos forskjellige utleiere, eller å dele på få kvadratmeter med andre i samme situasjon. Vi hører om hvordan det er å være avhengig av å få penger til husleie fra venner. ”Jeg føler meg låst, og har lite håp og drømmer igjen”, er et utsagn som Kirkens Bymisjons medarbeidere har hørt gjentatte ganger.

Tid uten innhold skaper mange vonde tanker og bekymringer. Aktivitet og mulighet til å tjene penger kan avhjelpe den håpløse situasjonen mange befinner seg i. Samfunnsmessig vil dette også være en bedre løsning enn å la svart arbeid være eneste mulighet for inntekt, eller risikere at folk blir rekruttert til kriminalitet.

Mange lever under forhold som gir store helseplager. Usikre livsforhold skaper stress, og dårlig levestandard er en sikker oppskrift på dårlig helse. Norge tilbyr ikke offentlig helsehjelp til denne gruppen, kun livreddende hjelp. I 2009 opprettet Kirkens Bymisjon og Røde Kors Helsesenteret for papirløse migranter. På helsesenteret har vi hatt pasienter der kreft har blitt oppdaget, men ikke behandlet før de har fått spredning. Andre har gått med kroniske tilstander som gradvis har blitt mer og mer invalidiserende. Tilgang til fastlege kunne ha bøtet på dette, men det er en rettighet de ureturnerbare asylsøkerne ikke har. I 2013 ble det vedtatt i Sverige at alle papirløse skulle få offentlig helsetilbud. Norge følger ikke etter, trolig i frykt for at flere skal komme hit for å få gratis behandling. Menneskerettighetene settes til side for en frykt lite tyder på at stemmer.

Når det å returnere ikke er et alternativ

Det lever mennesker i Norge som ikke kan returneres til et hjemland, samtidig som de ikke gis grunnleggende rettigheter i landet der de nå oppholder seg. Limbo er dermed en god beskrivelse av livssituasjonen.

Det er et uttalt mål at flere skal returnere etter avslag på asyl. Samtidig er det ikke alle som kan returneres.  I det siste har det dessuten vært oppmerksomhet rundt feil begått av utlendingsmyndighetene, der mennesker har blitt returnert på feil grunnlag, med alvorlige konsekvenser.

Noen velger å ikke reise til hjemlandet etter avslag. En av dem vi kjenner gjennom Kirkens Bymisjons arbeid, flyttet ut fra asylmottaket i frykt for å bli hentet av politiet. Han valgte å bo ute, også i de kaldeste månedene når gradestokken krøp ned til minus tjue grader. Om morgenen måtte han varme opp kroppen som hadde frosset fast til bakken Saken hans ble tatt opp igjen til ny behandling, og han fikk opphold. Etter mange år med lidelse og manglende rettigheter, fikk han innvilget opphold.

Rettighetskamp for ureturnerbare asylsøkere  

Kirkens Bymisjon jobber for at alle mennesker skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg. Da trenger vi et regelverk som gir mennesker tilgang til helsehjelp, og som gir ureturnerbare asylsøkere tilgang til ordinært og lovlig arbeid.  Saken mot Arne Viste er viktig på denne veien, og vi ber våre politikere på stortinget om å se til at norsk lov gir mennesker de rettighetene som trengs, i tråd med verdier i grunnloven og i internasjonale menneskerettigheter.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere