Ali Chishti reflekterer over hvordan muslimer skal tenke etter hendelsene ved moskeen i Bærum. Han anbefaler muslimer å anvende visdom i møte med ulike utfordringer knyttet til debatter i Norge. Men så anvender han i sitt innlegg følgende begrep: ‘ytringsfrihetsfundamentalistene’. Fundamentalist står for noe negativt. Altså blir ytringsfrihetsfundamentalist et negativt ladet ord.
Ytringsfriheten er garantert i lovverket og stadfestet i menneskerettserklæringen. Ytringsfriheten har noen begrensninger gitt i loven. Men den skal ikke forsøkes å begrenses ved å stemple andre menneskers anvendelse av den, selv om de utrykker meninger eller synspunkter som en selv ikke liker. Ytringsfriheten er et grunnleggende gode som er nødvendig for å kunne bekjempe urett. Da må en skille mellom det å forsvare noens rett til å ytre seg, og det å godta en persons eller organisasjons meninger. Disse to er ikke sammenfallende.
Ali Chishti har hentet uttrykket ‘ytringsfundamentalistene’ i fra boken Norsk islam skrevet av Usman Rana. Christi siterer følgende fra boken: « (…)utvidet handlingsrommet til ytringsfrihetsfundamentalistene og skapt en forståelig og naturlig sympati for dem i storsamfunnet, Alle disse reaksjoner rettferdiggjør i manges øyne krenkelser mot Islam - selv blant folk som ikke nødvendigvis støtter blasfemiske ytringer». Det er et problem at uttrykket ‘ytringsfrihetsfundamentalistene’ brukes i en setting som tar opp krenkelse mot islam.
Det er nødvendig å diskutere problemer med visse sider av praksis knyttet til ulike varianter av islam. At noen muslimer oppfatter en slik diskusjon som krenkelse mot islam, bør ikke brukes til å begrense ytringsfriheten. Usman Ranas måte å fremstille dette på, bidrar ikke til å hjelpe unge muslimer i å forstå betydningen av ytringsfriheten. Det kan neppe kalles visdom. Det som heller bør diskuteres blant muslimer, er hvor fornuftig og visdomsfult ideen om at islam kan krenkes er.