I et ferskt intervju i den israelske venstreavisen «Haaretz» kom Morris inn på sine tidligere uttalelser om begivenhetene i 1948: «Når vi vurderer nedslakting av mennesker i andre kriger, spesielt i borgerkriger, ser vi at det som hendte i Israel i 1948 stort sett var en meget «ren» krig, uttaler den 70-år gamle historikeren. Avisens venstrevridde journalist oppfordret han i intervjuet til å revurdere sin nye oppfatning av «katastrofen», uten at han klarte å få ham til å gjøre det.
Han kunne til nød beklage uheldige ord, og holdt fast på sin påstand om at fordrivelsen av den palestinske befolkningen var nødvendig. Han sa: « Jeg tror det hadde vært bra for begge parter om palestinere og jøder hadde blitt adskilt etter 1948-krigen.
Hvis Israels uavhengighets krig hadde blitt avsluttet med en fredsavtale som innebar en fullstendig adskillelse av de to folk, og at Palestina-araberne i det vestlige britiske mandatområdet hadde blitt overført til østsiden av Jordan-elven, og jødene på østsiden fredfullt overført til Israel på vestsiden, ville Midtøsten ha vært mindre ustabil. De to folks lidelser i de siste 70 år ville ha vært mye mindre.
Palestina-araberne ville ha vært tilfreds med en stat i dagens jordanske kongedømme, selv om det ikke var det de egentlig ønsket.» Underforstått: Jødene hadde da fått det bibelske løfte landet, Kanaan, som de var blitt lovet i følge San Remo-avtalen. Det var «Den arabiske legion», dyktig kommandert av britiske offiserer, som forhindret de underlegne jødiske soldater å frigjøre Vestbredden i 1948. I 19 år var Judea, Samaria og Øst-Jerusalem okkupert av Jordan, inntil Israel frigjorde områdene i Seksdagerskrigen.
Benny Morris som ideologisk hører hjemme på venstresiden i det politiske spektrum, og har vært tilhenger av to-stats løsningen, har dystre spådommer for fremtiden. Han tror «Palestina» vil forfalle til å bli en stat i Midtøsten med arabisk majoritet. Volden mellom folkegruppene i denne staten vil bli verre og verre etter som kravet om flyktningenes rett til å komme tilbake, blir innfridd. Jødene vil forbli en liten minoritet i et hav av arabiske palestinere, en forfulgt og trakassert minoritet, akkurat som de var da de bodde i de arabiske landene. «Om 30 til 50 år vil de ha overvunnet oss på en eller annen måte», spår historikeren Benny Morris.
Mot denne dystre fremtidsvisjonen står det i dag opp en generasjon jøder som holder fast på internasjonal lov og rett som retningsgivende for Israels fremtid. De peker på San Remo-avtalen fra 1920 som flere internasjonale aktører eklatant har ignorert, først Storbritannia deretter Folkeforbundet og til slutt FN. To av dem har ennå anledning til å gjøre godt igjen sine svik overfor det jødiske folk ved å akseptere Israels planer om å annektere «Vestbredden», de bibelske landområdene Judea og Samaria, som er det viktigste stridsspørsmål i israelsk innenrikspolitikk i disse dager.
USA har, med sin siste president Donald Trump, anledning til å gjøre godt igjen fortidens synder på dette området. Med sin lenge annonserte fredsplan, som aksepterer den israelske høyresides planer om å annektere Judea og Samaria, kan mye rettes opp. Vi venter i spenning på «tidenes beste fredsplan», som presidenten har lovet å offentliggjøre i nær fremtid.