Ali Chishti

13

Terrorangrepet og Håndhilsingssaken - tid for ettertanke og refleksjon.

Mange med muslimsk bakgrunn reagerer veldig voldsomt når de føler Islam og muslimer blir urettferdig behandlet. Noen ganger er frustrasjonen også til å forstå, men mange muslimer kunne med fordel se til det islamske konseptet "Hikmah" (visdom)i ulike spørsmål og settinger . Denne teksten er først og fremst adressert til mennesker med muslimsk bakgrunn, og er ment som en refleksjon nå som vi har fått litt avstand både til terrorangrepet og håndhilsingsdebatten.

Publisert: 27. sep 2019

Storm i vannglass

La oss gå litt tilbake i tid og den opphetede debatten om håndhilsing. Det er mange måter å hilse og vise respekt på. Hvis noen av religiøse årsaker ikke ønsker å håndhilse på det motsatte kjønn, bør det være rom for det i et mangfoldig og demokratisk samfunn. Slikt forfatter og journalist Arild Rønsen skrev "For hvem kan vel med hånda på hjertet påstå at det å hilse med hånda til hjertet er mindre respektfullt enn å rekke fram høyrehånda? "

Denne saken skulle ikke handlet om kvinnen som ikke ville håndhilse, eller hvordan Kronprinsen tok dette. Begge skal respekteres. Det er også åpenbart slikt at mange følte seg krenket på vegne av kronprinsen, for slottet svarte følgende da NRK ba dem kommentere debatten som oppstod i etterkant av moskébesøket " Kronprinsen opplevde besøket til al-Noor moskeen etter terrorangrepet som sterkt, og at møtet med alle deltakerne var varmt og respektfullt." Dette ble storm i vannglass. Etter en ung kvinne ble drept og massedrap ble forsøkt utført i en moske, ble det håndhilsing som fikk mest oppmerksomhet. Hvorfor det egentlig? Hvem kan ha interesse av dette?

Sympatisk respons av det muslimske miljøet

Vi må heve blikket. Det er et faktum at håndhilsingen overskygget kronprinsbesøket og hvorfor han var der.  Al Noor-moskeen og Islamsk Råd Norge responderte meget sympatisk og fint på terrorangrepet. De kondolerte ovenfor familien til terroristen, for deres tap av sin datter – og mange muslimer viste støtte og medfølelse med broren til gjerningsmannen. Mange, inkludert kronprinsen, skrøt av måten moskeen og det muslimske samfunnets reagerte på denne alvorlige og skremmende hendelsen, som var ment å ende i massedrap.

Dette provoserte stiftelsen Human Rights Service (HRS) og mange muslimfiendtlige miljøer. Det ble tungt å erkjenne at muslimer som helhet responderte på terrorangrepet med nestekjærlighet og forsoning. Det passet ikke inn i narrativet de ønsker å framprovosere – en pågående kulturkrig der islam og muslimer er intolerante og den ultimate fienden.

Med utgangspunkt i alt dette - la oss muslimer spørre oss selv. Kan vi lære noe av dette - kan en tilnærming med mer vektleggelse av hikmah - være mer gunstig i det lange løp?

Arshad Jamil i Muslimsk Dialog Nettverk har et poeng når han sier "Vi har spilt bort en god anledning for å markere oss som en del av det norske samfunnet. I stedet snakkes det om hvordan vi oppfører oss i kontakt med Kongehuset.

La oss legge denne saken bak oss og se framover. Det å anvende hikmah - visdom, forståelse og innsikt - er en sentral del av islamsk praksis.

Uavhengig av denne håndhilsingsaken - islam er heller ikke så snevert, fastlåst og rigid som enkelte gir inntrykk av.

Hikmah handler helt konkret om må veie ting opp mot hverandre, bruke visdom og se hvilken handling som fører til minst skade over lengre tid. Vi kan for eksempel se til "Sulah Al Hudabyiah", der Profeten (fvmh) inngikk en avtale med folket av Quraish. Mange av disse punktene i avtalen var i disfavør for muslimer. En av punktene var at om en muslim gikk over til Quraish, skulle ikke vedkommende returneres tilbake, men om en fra Quraish gikk over på lag med muslimer skulle vedkommende returneres tilbake. Umar Bin Khattab (r.a) påpekte dette, og mente at avtalen var urettferdig for muslimer, men Profeten (fvmh) brukte hikmah (visdom) for han visste at det ville gagne muslimer som helhet - og over tid, fordi han tok flere avveininger og hensyn i betraktning for sin helhetlige vurdering.

På samme måte gjorde Profeten skjult tableegh (forkynnelse) i 3 år i Mekka. Han flyktet til Medina når situasjonen tilsa at det var fare for han og hans støttespillere. Enkelte kunne i dag ha ment at man alltid skal tale åpent og ikke være redd. Var Profeten redd siden han holdt forkynnelsen skjult i 3 år? Var han feig da han flyktet til Medina - fra byen han elsket mest av alt? Nei, selvfølgelig ikke. Han brukte hikmah - visdom. Han visste at muslimer som helhet og over tid vil komme bedre ut av situasjonen med hans avgjørelser. Det lå visdom og innsikt bak det.

Det finnes også andre beretninger der Profeten (fvmh) brukte hikmah i vurderingene som var til det beste for fellesskapet. Og dette er ikke begrenset til Profetens (fvmh) liv. Etter hans bortgang tok hans nære venn Abu Bakr (r.a) over som khalif. I en konkret sak, om hvem som skulle forvalte  hager rundt Medina, var det uenighet mellom han og en av hans nærmeste støttespillere, Umar Bin Khatab (r,a)  påpekte at Profeten(fvmh) ville gjort ting på et annet vis enn Abu Bakr(r.a). Som svar svarte Abu Bakr(r.a) " Profeten er ikke lenger blant oss. Da han var her var alt mye lettere. Nå må vi gjøre og vurdere det som er best for muslimer som helhet. (Nærmeste mening)

Husk hikmah i dag

Enkelte muslimer trenger å bruke mer visdom i ting de foretar seg. Islamofobiske og muslimfiendtlige krefter har som agenda å framstille muslimer som intolerante, usympatiske og voldelige. Det svir mest der i gården når muslimer framstår som tolerante og respektfulle. Dette har jeg også som erfaring fra Fredens ring, støtteaksjonen rundt synagogen og norske jøder etter terrorangrepet i Danmark.

Hege Storhaug sa hun visste ikke hva hun skulle tro. Max Hermansen beskyldte oss for taqyiaa (løgn). Det var ikke måte på hvordan islamofobiske krefter prøvde å diskreditere muslimer som stod bak støtteaksjonen rundt synagogen. Det passer ikke inn i narrativet de ønsker å dyrke. Og slik forfatter Usman Rana skriver så godt i sin bok "Norsk islam": "Muslimers reaksjoner på provoserende ytringer med verbal sjikane eller fysiske aggresjoner samt forslag om forbud mot visse typer ytringer har utvidet handlingsrommet til ytringsfrihetsfundamentalistene og skapt en forståelig og naturlig sympati for dem i storsamfunnet, Alle disse reaksjoner rettferdiggjør i manges øyne krenkelser mot Islam - selv blant folk som ikke nødvendigvis støtter blasfemiske ytringer."

Så igjen - jeg håper flere muslimer vil bruke mer hikmah - visdom i sine tilnærminger i fremtiden. Tenke over hva som gagner muslimer som helhet - over lenger tid.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
24 dager siden / 1862 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1602 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
24 dager siden / 1575 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1544 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
15 dager siden / 1414 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1353 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
13 dager siden / 1296 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1166 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere