Verdidebatt

Tankens klarhet ved livets slutt

Rett før døden inntreffer kan en dement person plutselig huske sine kjære.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den gamle kvinnen på sykehjemmet har Alzheimer og har få timer igjen å leve. Hun snakker ikke, glir inn og ut av søvnen, gjenkjenner ikke sine nærmeste. Hennes cerebral cortex og hippocampus, nødvendige for normal bevissthet, er visnet bort.

Så skjer plutselig noe ­uventet: Hun ber om en telefon, ringer barn og barnebarn og sier at hun er glad i dem. Kort tid etterpå dør hun. Det er et mysterium. Men det skjer, og det er forbløffende.

Ignorert fenomen

En rekke slike tilfeller av tankens klarhet i livets sluttfase finnes i den medisinske litteraturen. Undersøkelser viser at mellom 5 og 10 prosent av Alzheimerpasienter i terminal­fasen opplever en slik oppvåkning.

Fenomenet er viet liten oppmerksomhet og stort sett ignorert av moderne legevitenskap. Det rådende paradigmet er at bevissthet ikke kan eksistere uavhengig hjernen.

Men hva er det som skjer i ­disse øyeblikkene? Det opp­rettes ikke plutselig milliarder av nye ­synapser mellom hjernecellene. Er det mulig at det bevisste selvet er intakt når vi rammes av Alzheimer, men at det hindres i å ­uttrykke seg på normalt vis fordi det er sperret inne i en syk hjerne?

Som et PC-virus

I sin bok When did you ever become less by dying sier professor i religions­vitenskap Stafford Betty: «I de første stadier av Alzheimer er ­pasientene ofte smertefullt klar over at de ikke kan formulere tankene sine. Det er som å forsøke å meddele et budskap på en data­maskin når den har virus. Det er ikke noe galt med deg, brukeren av maskinen, men budskapet kommer ut forvrengt og uklart fordi du bruker et instrument som ikke fungerer.»

Men når døden nærmer seg blir situasjonen endret. Du begynner å skrelle bort den syke hjernen, og plutselig er du i stand til å huske og kommunisere normalt.

Når døden nærmer seg. Den som har studert emnet mest grundig er den tyske biologen Michael Nahm. Han sier at den ­terminale oppvåkningen ofte kommer som en total ­overraskelse på leger, pleiere og pårørende. Derfor mister de muligheten til å være forberedt og dermed gi den døende den pleie og oppmerksomhet han eller hun ville hatt stort utbytte av i livets sluttfase.

Nahm har i flere artikler vist at fenomenet ikke bare er begrenset til mennesker med Alzheimer, men inntreffer også hos mennesker med andre typer demens og mentale lidelser.

Husker plutselig

Rudolf ­Tanzi, professor i nevrokjemi ved ­Harvard sier: «Tankens klarhet i livets sluttfase hos pasienter med Alzheimer som knapt er ved ­bevissthet, vel, vi hører det hele ­tiden. Hvordan en pasient plutselig før døden inntreffer, sier adjø til sine kjære, husker navnene deres, husker kanskje en hendelse etter et tiår uten ny kunnskap, etter å ha mistet korttidshukommelsen og langtidshukommelsen. Det er et komplett mysterium. Men det skjer, og det er forbløffende.»

Hjernen er som et prisme.

Tankens klarhet i livets sluttfase peker mot en spirituell ­forståelse av mennesket. Stafford Betty ­bruker i sin bok metaforen om hvordan solen lyser gjennom et prisme som blir brutt opp i regnbuens farger - en prosess kjent som refraksjon. Hjernen er som prismet som bryter opp selvets lys. Selvets rene bevissthet er brutt opp i hverdagens myriader av erfaringer.

Så lenge prismet forblir ­intakt, blir det hvite lyset brutt på ­normalt vis, på samme måte som en frisk hjerne samarbeider med selvet i dannelsen av normale ­bevisste tilstander. Prismet er ikke identisk med lyset, i likhet med selvet som ikke er identisk med ­hjernen. Likevel samarbeider de i fullkommen harmoni, prismet gjør refraksjon mulig.

Lyset skinner

Selvet er ­avhengig av en frisk hjerne for å fungere normalt. Knus et prisme og det blir ingen refraksjon. Om en ­hjerne skades kan ikke selvet tenke klart. Ødelegg en hjerne og hva skjer? Slutter lyset å skinne fordi prismet er knust? Nei, det fortsetter å skinne, men ikke gjennom en fysisk hjerne. Lyset skinner et annet sted.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt