Verdidebatt

Skolen gjør barn ulykkelige

Vi har en stressende skole som serverer barna teoretisk læring lenge før de er klar for det.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Innlegget ble opprinnelig publisert på Pan/Harvest. Deler av stoffet er hentet fra forfatterens bok Hverdagslykke – hvordan unngå syv feilgrep i moderne barneoppdragelse og utdanning.

Det hyperrasjonelle ­verdisettet som domi-
nerer i Norge, har ført til at vi ukritisk har dyttet leken ut, og sluppet målstyring og markedstenkning inn i skolen. Det har klippet over barnas forbindelse til det som er større enn enkelt­mennesket, og har bidratt til en livsfjern og stressende skole, renset for kunstneriske fag og fysisk ­aktivitet som gjør læring 
morsomt og barnelivet godt å leve.

Hjernens utvikling

Kunnskapsløftet tok lite hensyn til kunnskap om nevropsykologi og hjernens utvikling, og tvang igjennom for abstrakt og teoretisk læring før barnas hjerne er modne for det. Mye av årsaken til at gutta strever mer enn jentene finnes her, og da hjelper det ikke med symptombehandling som ulik skolestart.

Nå kommer det endringer i fagplanene, men jeg er ­usikker på om de er radikale nok. Først og fremst fordi ­besluttende ­myndigheter ikke forstår hvor viktig leken er for hjernens ­utvikling. Lek er motivasjonen for å ­gjenta alle bevegelsene som kobler sammen hjerne­cellene. Det er basisen for all senere ­læring.

Lek i fri natur

En felles ­erfa
ring for mange ansatte i ­barne-
hage og skole er at tur­dagen i 
lavvoen er favorittdagen for 
både ­voksne og barn. Med lite konflikter, ­mange gode ­sam
taler og ­oppdagelser underveis, er ­hverdagslykken lett tilgjengelig rundt hver sving.

Det er ikke bare noe vi inn­biller oss. Forskning viser ­tydelig at denne erfaringen bygger på realiteter. En stor studie ­utført av psykologisk institutt ved ­Universitetet i Oslo (UiO) med 565 barn i 28 norske barne­hager, ­viser oppsiktsvekkende ­resultater når det gjelder effekten av lek i fri ­natur. «Barn med flest timer utelek i barnehagen var mer konsentrerte, mindre hyperaktive, flinkere til å dele og å være en god venn, enn andre barn.» Effekten holdt seg langt inn i skolealder.

Men det mest oppsikts­vekkende var følgende observa­sjon: Over tid kom en ­forbløffende forskjell til syne. Fra barna var tre til de ble seks år gamle oppsto et betydelig gap mellom barna med mye og lite utetid. Forskjellen på de to barnegruppene økte år for år. Barn med mye utetid testet bedre både på arbeids­hukommelse og oppmerksomhet. De var dessuten flinkere til å sitte stille, høre på læreren og rette oppmerksomheten dit de skulle, sier UiO-forsker Vidar Ulset.

Bedre prestasjoner

I dag går disse barna i 3. klasse. Og for hvert klassetrinn har de dratt fra sine jevnaldrende når det ­gjelder prestasjoner i norsk og matte. Også kalt basisfag. Tro om det er basisen folkens? Neppe! Hva så med kunstfagene som har blitt gradvis nedprioritert i jaget etter å styrke de såkalte basis-
fagene?

En negativ effekt av det s­terke teoretiske fokuset og ned­byggingen av kunstfagene, er at det tar livet av sanselig­heten og berøver barna muligheten til å utrykke sin medfødte ­intelligens og kreativitet. ­Neste gang du ­hører om politikere som vil ­tvinge enda flere timer med matte og norsk på barna, er den passende ­responsen å gråte, for deretter å protestere, ikke å ­applaudere!

Musikkundervisning

Når du har tørket tårene kan du la deg ­inspirere av disse ­modige ­engelske lærerne: I ­Bradford har en engelsk barneskole, ­beliggende i en skolekrets hvor 99 prosent er ­innvandrere fra Pakistan, Bangladesh og ­India, hvorav mange av barna ikke kan engelsk når de begynner på ­skolen, forbedret ­resultatene dramatisk etter å ha innført musikkundervisning etter den ungarske komponistens 
Zoltán Kodálys metode (The ­Guardian).

Ved hjelp av opptil seks ­timer musikk i uka for alle barna, har de løftet svært dårlige ­resultater i basis­fagene. I 2011 var skolen 3,2 prosentpoeng bak det nasjonale gjennomsnittet i engelsk. I 2017 oppnådde 74 prosent av elevene forventet standard i lesing, skriving og matte, mot et ­nasjonalt gjennomsnitt på 53 prosent. Det er 7,1 poeng over gjennomsnittet for ­lesing og 3,4 over for skriving. I 
matte var skolen 2,4 poeng bak det nasjonale gjennomsnittet i 2011 og er nå 6,5 over det.

Motivasjon

Rektor ved ­skolen sier det slik: «Vi ­kunne ha gått nedover den gata der vi sa at vi må få opp resultatene, vi skal gjøre mer engelsk, mer matematikk, flere ­boosterklasser, men det gjorde vi ikke. Vi kunne kanskje forbedret resultatene, men personalets motivasjon ville manglet og barna ville hatet å lære. Vi vil at barna skal ha glede av å lære.»

Til sammenligning kan vi informere om at Høyre-­regjeringen nettopp har strøket sang i den generelle delen av skolens læreplan. Sang! Som reduserer ­nivået av stresshormonet ­kortisol og gir forhøyet nivå av lykke­hormonene endorfin og ­oxytocin, som skaper ­tillit og samhørighet. Kvaliteter som er limet i et godt og ­læringsfremmende klasse­miljø (Upliftscience.com).

Læring og lykke

Skal vi gjøre skolen bedre må vi ta dette innover oss: Læring, ­utvikling og livslykke er én sammenhengende bevegelse. Når livet berører oss på ulike vis, som når vi elsker, synger, danser, løper, leker og endog utfører meningsfylt arbeid, ­utløses endorfiner som på sin ferd gjennom blodomløpet gjør oss glade og fornøyde og øker innlæring og kreativitet. Og lysten til å gjenta det lenge nok til at det sitter. Derfor må lek, bevegelse, fysisk aktivitet, sunn skolemat og kreative fag styrkes i praksis, ikke bare i festtaler.

Jeg vil derfor oppfordre ­politikere og skoleeiere til å ta et kritisk blikk på den ­skolen de har skapt og innse at den bygger på et utdatert verdisett og et snevert læringssyn som åpenbart gjør barn stressa og ulykkelige. La oss heller skape en høyere himmel over ­barnas liv!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt