Spaltist i Vårt Land Hilde Løvdal Stephens

Førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Kristendom, kapitalisme og politikk

For mange av Trumps evangelikale tilhengere er kapitalisme og kristendom to sider av samme sak.

Publisert: 26. sep 2019

Nyhetsuka har vært… la oss si begivenhetsrik. Klimatoppmøte i FN. Boris Johnson som tapte i høyesterett. Trump som forsøkte å presse Ukraina til å etterforske en politisk motstander.

Jeg vil fokusere på noe som druknet litt i kaoset.


Trump og trosfrihet

Mens Greta Thunberg harmdirrende tordnet mot verdens ledere og krevde handling for å redde verden fra klimakatastrofen under klimatoppmøtet i FN på mandag denne uka, trommet president Donald J. Trump sammen ledere og media for å lansere kampanjen for trosfrihet verden rundt.

Det var mye å ta tak i. Men jeg la merke til en ting spesielt: troen på næringslivet som garantist for frihet.


Kapitalisme og kristendom

«USA vil sette sammen en koalisjon fra det amerikanske næringslivet for å beskytte trosfriheten», leste presidenten fra manuset sitt.

Tonen og stilen i talen var langt fra hans sedvanlige «skyte fra hofta»-stil. Dette var en tekst som var skrevet for ham. Og mest sannsynlig ble den skrevet med tanke på hans evangelikale tilhengere. Mange av dem ser på kapitalisme og kristendom som nærmest to sider av samme sak.

Det er ikke gitt at evangelikal teologi og en slik overbevisning henger sammen. I Storbritannia, for eksempel, er evangelikale sosialt konservative men hører ofte til sentrum-venstre i økonomiske spørsmål.

Så hvorfor ser evangelikale i USA på næringslivet og det frie markedet som garantisten for trosfrihet?


«Den nasjonale bønnefrokosten»

Vi må tilbake i tid. En norskfødt amerikaner er med på å forklare det hele.

I høst har Netflix-serien The Family vært en av de store snakkisene. Dokumentarserien om den kristne organisasjonen «The Fellowship Foundation». Gruppen ble dannet av den norske immigranten Abraham Vereide på midten av 1930-tallet. I møte med urolighetene etter børskrakket i 1929 konkluderte han med at de på toppen i samfunnet var nøkkelen til å skape et stabilt samfunn og å promotere kristendommen. Han startet bønnesamlinger med eliten i hjembyen.

Siden tidlig på 50-tallet har gruppa organisert Den nasjonale bønnefrokosten og samlet toppledere fra amerikansk og internasjonal politikk og næringsliv til bønn for landet. Alle amerikanske presidenter siden Eisenhower har deltatt på markeringen.


Næringslivet og Gud

Mye av debatten rundt The Family har dreid seg om hvorvidt det er demokratisk forsvarlig at en gruppe som har operert mer eller mindre i det skjulte, har bygget opp nettverk blant verdens mektigste.

Men The Family peker også på en viktig side med den evangelikale bevegelsen: troen på at næringslivsledere og det frie markedet spiller på lag med Gud. For selv om gruppa har hevdet at deres agenda er «Jesus. Plus nothing», så er det derimot en haug med politiske ideer knyttet til gruppa.

Vereide hadde fra starten en ganske spesifikk sammenblanding av kristendom, kapitalisme og politikk. Han så med skrekk på hvordan finanskrisen etter 1929 ledet til store og voldelige demonstrasjoner landet over.

Norskamerikaneren var bare en av flere som iherdig kjempet mot president Franklin D. Roosevelts «The New Deal». Disse reformene styrket de føderale myndighetenes regulering av næringslivet og initierte sosiale velferdsgoder som alderspensjon.


En kosmisk kamp

I boka American Apocalypse fra 2014 skriver Matthew Avery Sutton om hvordan fundamentalister spekulerte i om Roosevelt var Antikrist. Dette var med på å bevege store deler av fundamentalister og pinsevenner politisk til høyre. Datidens stjerneevangelist Billy Sunday så på arbeiderbevegelsen som en representant for det onde i en kosmisk kamp mellom Gud og Satan. For at USA skulle være et kristent land var det tvingende nødvendig å kjempe for det frie markedet.


Strake veien til Trump

Frykten for arbeiderbevegelsen ble enda sterkere under Den kalde krigen. Da president Lyndon B. Johnsons «Great Society»-reformer bare fyrte opp under tanken om at det frie markedet og det kristne USA var to sider av samme sak, og at sosiale velferdsgoder egentlig var et onde. Derfra var det strake veien til Ronald Reagan, George W. Bush og så til Donald J. Trump.

Sa får vi se hva som skjer med Trumps koalisjon av næringslivsfolk og trosfriheten verden rundt.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 5555 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
20 dager siden / 3743 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
22 dager siden / 1342 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1232 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
7 dager siden / 1202 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1109 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
6 dager siden / 1098 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
7 dager siden / 1032 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere