Verdidebatt

Kristendom og reinkarnasjon

Kan en ikke være kristen hvis en husker sine tidligere liv?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det har vært flere debatter om temaet i Vårt Land, og de fleste har konkludert med at det dreier seg om to former for tro som ikke er forenelige. Men hvis man opplever reinkarnasjon som en realitet, kan man ikke da bli en kristen? For meg er ikke reinkarnasjonstanken tro, men logikk. Som ganske ung observerte jeg at jeg hadde helt andre verdier og lengsler enn mine foreldre, slektninger og venner. Den eneste løsningen var at jeg måtte ha noe særegent med meg da jeg ble født. Jeg så ingen grunn til at dette særegne var noe som skulle ha oppstått av seg selv eller ha noe med gener å gjøre. Min logiske slutning ble derfor at jeg måtte ha noe med meg fra et tidligere liv.

I dag finnes det en omfattende litteratur om mennesker som kan beskrive sine tidligere liv.  I boka Shanti Devi møter vi ei ung jente som er misfornøyd med sin oppvekstfamilie fordi hun vet at hun egentlig er en godt gift frue med fine smykker og dyre kjoler. Hun kan oppgi en rekke detaljer fra sitt tidligere liv, men blir først avvist som fantasifull. Hennes lærer sørger imidlertid for at det blir nedsatt en undersøkelseskommisjon med støtte fra selveste Mahatma Gandhi. I Sture Lönnestrands bok får vi følge en nøyaktig etterprøving av Shanti Devis utsagn.

Det er få fenomener som er så godt dokumentert som reinkarnasjon, og mange av mine livserfaringer og menneskemøter støtter opp om denne dokumentasjonen. Dette gjør at jeg oppfatter reinkarnasjon en realitet. I motsetning til mange i mine omgivelser har jeg også dype religiøse lengsler. Etter å ha søkt rundt i flere år kom jeg fram til at Kristus måtte bli en del av mitt liv. Jeg våger å kalle meg en kristen til tross for at dette i mange miljøer er et svært belastet begrep som forbindes med trangsyn, dømmesyke og undertrykking.  Men dermed oppstod spørsmålet om sammenhengen mellom reinkarnasjon og den kristne nåden? Først hos Rudolf Steiner fant jeg tanker som løste denne gåten. Steiners utlegninger er ganske omstendelige, men jeg kan forenkle dem til et enkelt bilde. I min barndom var det ikke uvanlig at barn fikk fysisk straff. Knuste du en rute kunne det først bli en omgang med bjerkeriset (noe jeg heldigvis slapp) og etterpå måtte du rydde opp og eventuelt erstatte. I følge Rudolf Steiner så innebærer det at Jesus døde for våre synder at vi slipper omgangen med bjerkeriset, mens den kristne nåden innebærer at vi kan fødes på nytt og gjøre godt igjen det gale vi har gjort. Vi må derfor være forberedt på å møte mennesker vi har behandlet dårlig i tidligere liv.

Et annet spørsmål er hvorfor det ikke står mer enn antydninger om reinkarnasjon i Bibelen. I følge Rudolf Steiner er det fordi menneskene ikke var tilstrekkelig modne. Reinkarnasjonstanken kan virke som motvekt mot nestekjærlighetsprinsippet, hvis man for eksempel tenker at noen er født fattige som en straff for tidligere synder.  I India finnes eksempler på at slike holdninger bidrar til opprettholdelse av fattigdom. Hos Steiner er reinkarnasjon aldri straff, men mulighet til å bidra positivt til vår egen og jordas utvikling. Reinkarnasjonstanken kan også føre til at noen blir mer opptatt av hvem de var i tidligere liv enn av hva de kan gjøre i dette.  Men i dag hvor mange opplever livet som meningsløst, kan reinkarnasjonstanken være en styrke. Den kan vekke en bevissthet om at vi alle har viktige oppgaver å gjøre i dette livet, og at vi må være forberedt på å møte utfordringer.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt