Spaltist Hilde Frafjord Johnson

Tidligere spesialutsending for FN

Den farlige dominoeffekten

Spenningsnivået i Persiabukta eskalerer, og Norge kan bidra til at det økes eller reduseres. Svaret er klart: Vi bør ikke bli en brikke i dette farlige spillet.

Publisert: 23. sep 2019

Denne uken samles verdens statsledere for å delta på FNs Generalforsamling i New York. I går fant toppmøtet om klimakrisen sted. I dag åpnes generaldebatten. Bærekraftsmålene står i fokus. Men like viktig er alt som foregår på bakrommet i FN-bygningen. Der har statslederne løst mange kriser. Denne gangen vil alles øyne være rettet mot forholdet mellom Iran, Saudi-Arabia og USA. Spenningene i Persiabukta øker faretruende. Nå også med militært materiell fra USA på vei til det persiske hav for å støtte Saudi-Arabia.


Trumps fristelser

For ikke lenge siden varslet president Trump at det kunne tenkes at han ville møte Irans president, Hassan Rouhani i FN i New York. Det ville vært en sensasjon. Ingen amerikanske politikere på høyt nivå har møtt iranske myndigheter siden revolusjonen i Iran i 1979. Trump fristes åpenbart av å møte diktatoriske ledere og gjøre overraskende grep. Et slikt møte kunne ha skapt en ny dynamikk.


Atomavtale uten verdi

Atomavtalen fra 2015 ble inngått mellom Iran og USA, Russland, Kina, EU, Frankrike og Storbritannia for å sikre seg at landet ikke utvikler atomvåpen. Det internasjonale atomenergibyrået fikk i oppgave å kontrollere dens overholdelse. Slik kunne Iran også slippe sanksjonene som har smertet landets økonomi i lang tid. Så trakk USA seg fra avtalen, og gjeninnførte tøffe sanksjoner og straffereaksjoner mot andre land som fortsatt investerte i Iran. Det har bidratt til en alvorlig økonomisk krise. Atomavtalen har nå minimal verdi for Iran og mange tror landet ser seg tjent med å krisemaksimere for å endre en uholdbar situasjon.


Droneangrep

Etter droneangrepet på de saudiarabiske oljeinstallasjonene har anklagene om iransk ansvar sittet løst. Amerikanerne og Saudi-Arabia tror ikke at houthi-militsen i Yemen har kapasitet til å gjennomføre slike angrep, selv om de påstår det. Iran, på sin side, nekter for enhver medvirkning. Saudi-Arabia påberoper seg bevis for det motsatte. USA har varslet enda tøffere sanksjoner mot Iran. De har svart med å true med krig, noe president Trump sier at han ikke ønsker. Men en eller annen form for gjengjeldelse kommer. Derav også opptrappingen i Gulfen.


Norge står overfor valg

Verken president Donald Trump eller Irans president, Hassan Rouhani vil møtes i FN nå. Relasjonene mellom Saudi-Arabia og Iran har vært spente lenge. De er også de største konkurrentene om hegemoniet i Midt-Østen, med Yemen som viktig kamparena. Nå er situasjonen i Persiabukta eksplosiv. Faren for at en av disse aktørene kan gjøre noe som kan utløse en dominoeffekt i området er stor.

For Norge kan et tre måneder gammelt amerikansk initiativ by på utfordringer. I juni og juli fikk vi henvendelser både fra USA og Storbritannia om å delta i en militær operasjon i Persiabukta for å sikre fri skipsfart gjennom Hormuz-stredet, der mange norske rederier seiler. Siden har de laget en felles plan. Bare et fåtall land har sluttet seg til koalisjonen, Storbritannia, Australia og Bahrain, mens Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater akkurat har varslet at de blir med. Norge er fortsatt i tenkeboksen, mens Tyskland har avslått forespørselen. De ønsker ikke å bli trukket inn i en eventuell fremtidig væpnet konflikt mellom USA og Iran. EUs forsvarsministre ble på den annen side i august enige om å sette opp en felles marinestyrke som i fremtiden kan brukes til å beskytte sivil skipstrafikk. Dette kan kanskje være et alternativ for Norge, men noe lengre fram.


Norge bør si nei

Hormuz-stredet ligger i grenseområdet mellom Iran og Gulfen. Økt internasjonal militær tilstedeværelse i Persiabukta er et sannsynlig mottiltak etter droneangrepene. Når dette kombineres med økt amerikansk press på Norge og andre allierte for at de skal delta i den militære operasjonen for å beskytte skipsfarten i området kan vi bli trukket inn i farlig farvann, i bokstavelig og overført betydning. Statsminister Solberg bør i FN oppfordre til maksimal innsats for å redusere spenningsnivået. Og blir hun spurt om norsk deltakelse i koalisjonen, bør svaret være klart. Norge har sagt nei før. Den gangen gjaldt det Irak, og statsministeren het Kjell Magne Bondevik. Nå er det Erna Solberg som har ansvaret. Dominoeffekten i Persiabukta må unngås, og Norge bør ikke bli en brikke i dette farlige spillet.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 5555 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
20 dager siden / 3743 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
22 dager siden / 1342 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1232 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
7 dager siden / 1202 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1109 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
6 dager siden / 1098 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
7 dager siden / 1032 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere