Ønsker en kirke ledet av et myndig lekfolk

I min tid som medlem av kirkeledelsen (1982 -90) jobbet vi særlig med strukturer og prosedyrer for Kirkemøtet, forholdet mellom Kirkemøtet og Kirkerådet og problemstillinger rundt Embete og Råd. Det var en spennende tid, spesielt fordi vi forutså kirkens selvstendige stilling i nær fremtid. Vi måtte få ordninger som ble bærekraftige for fremtiden.

For bispedømmets del var det viktig å legge til rette for en fornuftig ansettelsesprosess etter hvert som presteutnevnelsene ble overført fra departementet. Det ble viktig for alle rådsmedlemmene å definere seg som del av kirkeledelsen. Den myndighet vi var tillagt skulle brukes. Her var det ikke bare å ansette den best kvalifiserte, men også å være seg bevisst at det fulgte med et arbeidsgiveransvar. Vel nok er det slik at prestetjenesten ledes av biskopen og med denne ledelsen følger delegerte arbeidsgiverfunksjoner, men det overordnede arbeidsgiveransvaret gir bispedømmerådet ikke fra seg. For en ansatt er det viktig å vite at arbeidsgiver er sitt ansvar bevisst. Til å forvalte et slikt ansvar kreves kapasitet og kompetanse.

Betydningsfull nærhet

Hvorfor tar jeg pennen fatt akkurat nå? Tiden er kommet for å forene de to arbeidsgiverlinjene i kirken. I dag er det bispedømmerådene som i hovedsak ansetter prester og fellesrådene i hovedsak de øvrige ansatte. Når det i fremtiden skal velges en arbeidsgiverlinje for alle, er det mye som taler for å legge ansettelsesmyndigheten nær brukerne, enten det blir på fellesrådsnivå eller prostinivå. Nærhet er av stor betydning i mange sammenhenger. Det vil imidlertid kreve oppbygging av kapasitet og kompetanse på svært mange geografiske steder med tilhørende kostnader.

Jeg er sterkt i tvil om vi kan binde opp nødvendige personellmessige og økonomiske ressurser i en slik desentralisert løsning. Selv om ansettelsene skulle komme geografisk nær den enkelte menighet, vil det ikke automatisk tjene menigheten. Snarere vil ordningen kunne utvikle en økt oppmerksomhet på fellesrådene og prostiene som bærebjelken i kirken. Det er menigheten som er grunnelementet. Det er der det kristelige livet vekkes og næres. Etter min oppfatning vil menighetene komme mer i fokus dersom ansettelsene samles regionalt i bispedømmene.

Det vil samsvare med moderne økonomi- og arbeidsgiverstyring å legge ansettelsesmyndigheten regionalt. Noe annet har vi faktisk ikke finansielle muligheter for i kirken. Økonomien blir ikke bedre med årene. Det er på bispedømmenivå vi kan få tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å forvalte et samlet arbeidsgiveransvar. Det er også på dette nivå vi kan ta mer helhetskirkelige hensyn i forvaltningen av arbeidsgiveransvaret, selv om det selvfølgelig er den best kvalifiserte som skal ansettes.

Uten myndighet

Dersom vi ikke legger ansettelsesmyndigheten på regionnivå, vil vi få et bispedømmeråd uten myndighet til noe som helst viktig annet enn å delta i Kirkemøtet. Riktignok skal også bispedømmerådet bidra til å vekke og nære det kristelige livet i menighetene, men rent faktisk blir bispedømmerådet uten myndighet og ansvar.

Den eneste posisjon med betydning i bispedømmet vil da bli biskopen. Dette vil sette et u-luthersk preg på kirken. Det myndige lekfolk forsvinner. Vi får en prestestyrt kirke. Jeg snakker slett ikke ned embetet, men jeg ønsker fortsatt en kirke ledet av lekfolk – et myndig lekfolk. Dette krever selvfølgelig at lekfolk er modig på å ta ansvar slik dagens Kirkerådsleder gjør. Vi må ha flere som tørr stå frem som synlige ledere på alle nivå.

Synlig lederskap

Selv innenfor dagens ordning er vi i ferd med å detronisere lekfolk i ledelsen på bispedømmeplan. Mange – også i media – snakker om biskopens kontor og ansatte på biskopens kontor som om det er biskopen som er sjefen. Er årsaken til denne utviklingen at lekfolket ikke er tilstrekkelig synlig og bevisste sitt ansvar?

Min oppfordring er derfor å samle arbeidsgiveransvaret på bispedømmenivå og samtidig sette ressurser inn på å hjelpe lekfolk til synlig lederskap. Jeg ønsker nyvalgte råd, både i menighet og bispedømme, lykke til med sitt lederskap.