Verdidebatt

Flertall for ny valgordning i kirken

Blant de folkevalgte representantene i Kirkemøtet er nå flertallet fra ordinære lister. Det gir håp for en ny valgordning.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I et innlegg i Vårt Land for et par måneder siden skrev jeg, om listene fra nominasjonskomiteene: «Som følge av organisert kumulering blir disse listene i realiteten lister for Frimodig kirke. … Velgere som ikke oppfatter seg som konservative, må holde seg unna disse listene – som uorganiserte individer kan de ikke hamle opp med en organisert kumuleringsaksjon fra konservativt hold.   Å hevde dette er ikke et partisk synspunkt – det er ganske enkelt uttrykk for respekt for velgerne – de må ikke villedes av …» en usedvanlig lite gjennomskinnelig valgordning.

Nå levde ikke Frimodig kirke helt opp til mine forventninger. I fem bispedømmer anbefalte man bare en enkelt kandidat, og det er nærliggende å tro at en god del konservative velgere da foretrakk Bønnelista, fremfor å kumulere fram en enkelt konservativ kandidat på en liste hvor de øvrige kandidatene ikke hadde oppnådd anbefaling.

Resultatet. 

I Oslo har ikke kontaktpersonen fra Frimodig kirke svart på henvendelser om hvem som ble anbefalt, men fra annet hold er det oppgitt tre navn, hvorav en ble valgt, og to kom inn som vara.

Hva angår de resterende fem bispedømmene ble resultatet slik: I Nord-Hålogaland fikk nominasjonskomiteens liste to mandater, begge gikk til kandidater anbefalt av Frimodig kirke. I Møre fikk lista tre, alle tre gikk til ­anbefalte. Tilsvarende i Stavanger, selv om man der måtte sende epost for å vite hvem som var anbefalt – en noe gåtefull ordning. I Agder fikk NK-lista to mandater, begge gikk til anbefalte kandidater. Bare i Bjørgvin lyktes man ikke: Lista fikk tre mandater, og Frimodig kirke hadde anbefalt tre, men bare en av dem kom inn.

I sum: I disse fem bispedømmene fikk nominasjonskomiteens lister 13 mandater, 11 av dem gikk til kandidater som var anbefalt av Frimodig kirke, det tilsvarer 85 prosent. (Jeg holder Oslo utenfor beregningen, til Frimodig kirke selv kunngjør hvem de anbefalte.)

Evaluering

Resultatet kan karakteriseres med formuleringer fra evalueringen av forrige valg, som omhandler anbefalingsaksjonen som Levende folkekirke iverksatte overfor nominasjonskomiteenes lister. Jeg har gjengitt dem før, men de tåler å bli gjentatt: Andre kandidater «… ble nesten ­radert ut …» (s. 38). De som ikke ble anbefalt klarte «… i svært liten grad … å bli valgt. På et vis kan man si at disse kandidatene ble ‘offer’ for … en godt organisert aksjon» (s. 36). Videre: Det er «… lett å se at dette var en vellykket strategi. Det er mindre grunn til å tro at grupperingen hadde klart å oppnå like stor innflytelse ved å stille egne lister, da det er langt vanskeligere å kapre mandater enn å påvirke personvalget» (s. 128).

Lov å håpe

Nå er et klart flertall av de lege representantene i Kirkemøtet, 39 + 9 av 77, valgt på en ryddig måte, fra ordinære lister, der velgerne vet ­omtrent hva de får, og ikke risikerer at deres stemme i sikrer ­mandat til ­anbefalte kandidater som de kan være sterkt uenige med. Da kan man vel håpe at biskopene, prestene og ­representanter for andre ansatte i Kirke­møtet vil respektere dette fler­tallet, slik at man med stor overvekt kan vedta en ny valgordning, slik også Knut Lundby tar til orde for i VL for 24.09.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt