Sigmund Svarstad

53

Skapelsesberetningens formål

Finnes der holdepunkt som forsvarer en naturvitenskapelig tolking til forståelse av Bibelens skapelsesberetning?

Publisert: 19. sep 2019

Hva er Bibelens skapelsesberetning? Er den beskrivelsen av en historisk hendelse til forståelse av hvordan og hvorfor alt værende oppstår en gang i mer eller mindre fjern fortid? Kan formålet være noe mindre livsfjernt og unyttig? Kan den tenkes å være en billedlig beskrivelse til forståelse av forholdet mellom alt av ikke-værende, åndelig eller ubetinget og alt av værende, legemlig eller betinget i rom og tid? En evig dagsaktuell læretekst til tidløs forståelse av forholdet mellom det enkelte og det øvrige av levende og ikke-levende – subjekt og objekt - også for nålevende?

Få elementer

I Kunnskapsforlagets fremmedordbok betyr det greske ordet kosmogoni skapelsesberetning. Ifølge «Store danske» finnes det to former for kosmogonier – en filosofisk-mytisk og en vitenskapelig-astronomisk. «Filosofiske anskuelser inkluderer religiøse skabelsesberetninger (som i Bibelen) eller mytiske fortællinger som i det babyloniske epos Enuma elish, hvor verden bliver skabt ved adskillelse af vand og jord ud fra et oprindeligt vandigt kaos (se skabelsesmyter)». Ifølge «Store norske» er en kosmogoni som regel en billedlig teori om verdens skapelse og utvikling. Felles for de tidlige kosmogonier er at de i utgangspunktet forestiller seg alt værende skapt av færrest mulige elementer. 

Slik sett kan en kosmogoni oppfattes som en beskrivelse til helhetlig forståelse av hvordan alt værende eller legemlig oppstår og utvikles i rom og tid. En naturvitenskapelig teori fremstilt ved hjelp av verdirelasjoner som i utgangspunktet består av et færrest mulig antall kosmiske element. I samsvar med kosmogoniens eller skapelsesberetningens formål, kan alt værende følgelig oppfattes som kosmologiske funksjoner og/eller produkt av et forutbestemt minste antall kosmiske element – livet og mennesket medregnet. Mens nevnte babylonske skapelsesberetning eller kosmogoni tar utgangspunkt i to kosmiske element – vann og jord – tar en mindre ukjent fra den greske antikken utgangspunkt i fire: ild, jord, luft og vann.

Bibelens kosmogoni

Finnes der holdepunkt for en vitenskapelig tolking til forståelse av Bibelens kosmogoni? Det første skriftstedet som jeg undres på om kan tolkes slik, er uttrykket: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden». Vitenskapelig analysert kan uttrykket nemlig tolkes som en verdirelasjon, bestående av tre element: Gud, himmelen og jorden. Til forskjell fra nevnte babylonske og greske, hvor minste antall element er henholdsvis to og fire, består den bibelske kosmogoniens grunnsetning av tre. Hvorav de to værende – jorden og himmelen; delen og det øvrige – er universelt komplementære eller utfyllende størrelser. 

En vitenskapelig grunnsetning som opererer med utfyllende størrelser, er den euklidske geometriens: Helheten er større enn delen. Verdirelasjonen er ikke bare gyldig i betinget eller legemlig forstand, men også i ubetinget eller åndelig. En annen er usikkerhetsrelasjonen – kvantefysikkens grunnsetning. Ifølge denne finnes det i tillegg til enhver målbar størrelse i rom og tid alltid en komplementær størrelse, men disse forholder seg til hverandre på en måte som gjør det umulig å måle begge helt nøyaktig samtidig. Det interessante med usikkerhetsrelasjonen i denne forbindelse er at den fastslår at helheten aldri kan reduseres til færre enn to komplementære – uforenlige – grunnbestanddeler. I så fall kan ikke universet aldri reduseres til en eller ingen målbar størrelse. 

Tidsmåling

Når helheten er en, kan antall deler altså aldri reduseres til færre enn to. Like lite i ubetinget eller åndelig forstand som i betinget eller legemlig. En (kosmo)logisk følge av dette er at det må finnes noe ikke-værende som virker til at universet er et tidløst – evig værende – makrokosmos. Noe ikke-værende eller uforgjengelig som er overordnet alt værende eller forgjengelig. I så fall kan alle frie og selvstendige legemlige objekt i (himmel)rommet oppfattes som funksjoner og/eller utfall av og i helheten – mennesket inkludert. I den bibelske skapelsesberetningens grunnsetning er Gud ordet for dette ikke-værende, ikke-entydige og makrokosmisk opprettholdende element – grunnsetningens subjekt.

Neste skriftsted jeg undres på om kan tolkes naturvitenskapelig, er uttrykket «Og det ble aften, og det ble morgen, første dag» i 1 Mos. 1:5. Når dette tolkes i lys av tidsregningens – den historisk-tekniske kronologiens – premisser, er uttrykket verken naturlig eller logisk. I tidsregning telles dagene nemlig fra et menneskelig valgt nullpunkt i stigende rekkefølge fremover til inneværende dag. For å være logisk, må utrykket derfor lyde slik: Og det ble morgen, og det ble aften, første dag. Uttrykket i 1 Mos. 1;5 blir bare logisk når det tolkes i lys av tidsmålingens – den astronomisk-matematiske kronologiens – premisser. Ved tidsmåling er nullpunktet alltid inneværende øyeblikk; evighetens skjæringspunkt med tiden – ifølge Kierkegaard. Følgelig er inneværende dag ingen hel dag før den er fullt utmålt; er blitt i går m.a.o. Heller ikke den første. Ved tidsmåling telles da også dagene i stigende rekkefølge bakover fra inneværende dag, slik at den sist tilbakelagte alltid er den første. Følgelig blir det både morgen og aften inneværende dag, før det kan bli morgen, første (hele) dag. 

Vedvarende begynnelse

Et annet argument for å tolke uttrykket slik, er grammatisk. I boken «Tidehvervstanker» skriver Egil A. Wyller: «I det greske sprog er et eget tidsaspekt knyttet til det å vare: det durative (motsatt det momentane) aspekt. Dets hovedtid er imperfektum, det uavsluttede, ufullførte, det som engang var, og som i kraft herav varer ved. På samme måte taler eventyrets og mytenes sprog om hendelser som var en gang. Derved refereres ikke til noe avsluttet eller forgangent, men til en stadig like vedvarende Begynnelse. Denne dyptgripende tid- og varen-intuisjon er blitt ignorert i moderne tids-filosofi, men skulle i dag være av relevans for Einsteins samtidighetskonsepsjon, og ihvertfall av relevans for de nye tankesatser innen kvantefysikk».

De innledende spørsmål og påfølgende redegjørelse være av interesse for flere enn meg. Ikke bare fordi problemstillingen som reises er fraværende i evolusjonsteorien, men også fordi den har avgjørende betydning for hvordan skapelsesberetningen bør tolkes.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere