Spaltist Hanne Linn Skogvang

Hvorfor så sint?

Klimabrøl, høyreekstreme nettforum og et bompengeparti med momentum. Lever vi i raseriets tidsalder?

Publisert: 18. sep 2019

En knapp uke etter et historisk norsk lokalvalg, eller protestvalg, som mang en kommentator har døpt det, gjestet forfatteren Pankaj Mishra litteraturfestivalen God natt, Oslo. I samtale med sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen diskuterte de raseriet som kraft i valget av Trump, brexit og fremveksten av et indisk hindunasjonalistisk parti på 90-tallet.


Misunnelse som drivkraft

Mishra er forfatteren av boka Age of anger – a history of the present, som har blitt en snakkis siden den kom ut i 2017. Det er en ambisiøs bok som forsøker å gi et historisk bakteppe til den kaotiske tida vi befinner oss i. Mishra trekker linjer fra 1700-tallsfilosofene Rosseau og Voltaire til dagens europeiske høyrepopulisme, IS-terrorister og norske Breivik.

Hvorfor er disse mennene som driver bevegelsene, for det er i stor grad menn, så sinte? En viktig komponent i hans analyse, er følelsen av relativ ulikhet – enklere sagt misunnelse som politisk drivkraft, som Mishra også forklarer i et intervju i Klassekampen.


Sammenligning

I boka Følelsen av forskjell, som kom i norsk oversettelse i fjor, ser forfatter Keith Payne på hvordan forskjeller oppleves for hver enkelt av oss, rent subjektivt. Av de mange eksemplene han viser til, er dette blant de mest talende: Flyreiser med en eller flere passasjerer som flyr førsteklasse, og som den øvrige bermen må passere på vei bakover i flyet, opplever flere voldstilfeller. Selv om de øvrige passasjerene kanskje ikke er spesielt fattige, gjør bevisstheten om at det egentlig er ganske store forskjeller som skiller folk, noe med oss. På samme måte fungerer eksempelvis smarttelefonene, hevder Mishra. Gjennom Instagram blir vi forbanna på de som har alt, fordi vi sammenligner dem med oss selv.

Ressentiment er et viktig begrep i denne sammenhengen. Det kan enkelt oversettes som avmakt, men Mishra viser til hvordan filosofen Nietzsche bruker begrepet: om «de svake og mislykkedes avmektige hat mot livet og det sterke, fornemme menneske», for å sitere Store norske leksikon. Ressentiment oppstår for eksempel når politikerne hevder at vi er like – men når de fleste opplever dette som en løgn, og at vi lever i en hierarkisk virkelighet, hvor det er betydelige forskjeller mellom deg selv og naboen.


Ideal og virkelighet

Med opplysningstiden ble idealene om frihet og likhet sentrale i vestlige samfunn, men idealene har ikke nådd allmuen raskt nok, er forfatterens argument. Denne selvmotsigelsen mellom idé og virkelighet har hjemsøkt mennesket gjennom hele moderniteten. Vi holder likheten høyt, men kjenner den ikke på kroppen. Nå som vi stanger mot taket i hva verden kan tåle av materiell utvikling, må vi omformulere vår ide om hva en meningsfull tilværelse kan innebære, hevder Mishra.


Følelsenes kraft

De første religionshistorikerne fra 1800-tallet og det tidlige 1900-tallet så for seg en form for menneskelig evolusjon gjennom historiens epoker, hvor samfunnsutviklingen og religionsutviklingen speilet hverandre. I begynnelsen «primitive» stadier med polyteisme, etter hvert en mer «raffinert» monoteisme. (At dette sammenfaller med forskjellen mellom Europa og mange av samfunn de koloniserte er nok ikke irrelevant.) De samme tenkerne så for seg at religion og irrasjonalitet gradvis skulle erstattes av teknologi og progresjon.

I dag svømmer vi i informasjon og et ideal om rasjonalitet, men følelsene er like relevante som før (og religionene vokser stadig). Det viser de vellykkede forsøkene på å fiske stemmer og spre informasjon på kanten av hva som er sant. Politiske krefter mobiliserer fremdeles innflytelse ved å spille på følelser som raseri. Vi lar oss bevege.

Mishras analyse er storslått, og slike skal man alltid passe seg for å svelge hele og ukritisk. Men ett er sikkert: det emosjonelle mennesket er like relevant som før.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere