Verdidebatt

Udemokratisk innflytelse fra interessegrupper

Kirkevalget er mindre demokratisk enn det burde være

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I sitt innlegg i Vårt Land 9. september omgår Westermoen et hovedproblem ved valgordningen i kirken, nemlig faren for at noen velgere ender opp med å sikre mandater for kandidater de er uenige med, en såkalt pervers effekt.

Problemet kan illustreres med utgangspunkt i følgende sitat fra Westermoen: «Dersom Frimodig kirke eller Arbeiderpartiet har meninger om hva folk bør stemme til kirkevalget, og sier det til sine sympatisører, så er det et bidrag til kirkedemokratiet»

Ved vurderingen av denne påstanden må man skulle mellom ulike typer lister (partilister eller personlister) og ulike typer av anbefalinger (av lister eller av personer).

Dersom en gruppe begrenser sin anbefaling til å peke på en liste, oppstår det ikke noen problemer. Det er vel det Arbeiderpartiet har gjort i Oslo, ved å anbefale lista fra Åpen folkekirke.

To forutsetninger

Problemet oppstår når to forutsetninger er til stede: 1) lista inneholder kandidater med svært ulike synspunkter (personliste), slik som for eksempel nominasjonskomiteens liste i Oslo, og 2) anbefalingene peker på spesifikke kandidater på lista (anbefaling av personer).

Disse forutsetningene er ikke innfridd når Ap anbefaler en liste med 1) kandidater som står for et felles program og 2) man anbefaler lista, ikke personer.

Men forutsetningene er innfridd når Frimodig kirke anbefaler 1) med referanse til nominasjonskomiteenes lister (personlister, hvor kandidatene altså kan ha svært ulike synspunkter) og 2) anbefaler enkeltpersoner (i dette tilfellet konservative kandidater) fremfor bare å peke på lista.

Demokratisk problem

Det er ikke slik at noen interessegrupper er mer legitime enn andre (et spørsmål Westermoen stiller). Men han ignorerer følgende resultat fra forrige valg, der grupperingen Levende folkekirke anbefalte: Andre kandidater enn de anbefalte «ble nesten radert ut av aksjonen» (Evalueringsrapporten s 38).

Liberale velgere, som kumulerer liberale kandidater på nominasjonskomiteens liste, kan, i lys av disse evalueringsresultatene, ved årets valg ikke hamle opp med Frimodig kirkes anbefalelsesaksjon til fordel for konservative kandidater. Men dersom noen liberale velgere benytter lista, medvirker de til at lista får flere mandater – med et helt annet syn enn det de ønsker å støtte. Dette er et demokratisk problem.

Det viktigste ved valg, sett fra velgernes synsvinkel, er knapt å vinne, men at valget blir organisert slik at velgere kan vite at deres stemme ikke bidrar til å sikre motstanderens mandater. Kombinasjonen av at lister som inneholder kandidater med svært ulikt syn og anbefalingsaksjoner til beste for en gruppe personer på en slik liste, innebærer at valget er rigget, hvis problemet ikke tydeliggjøres for velgerne.

Rigget valg

Som konklusjon kan man ta utgangspunkt i Westermoens innledende spørsmål: «Er det mer demokratisk å stille egne valglister enn å aksjonere for å kumulere kandidater på en eksisterende liste?» Nei, ikke alltid. Hvis listene er enhetlige, slik de nesten alltid er ved valg her i landet, er det helt greit å kumulere.

Men når listene er bredt sammensatt, med kandidater som har svært ulike oppfatninger, viser evalueringen fra forrige valg at kumuleringsaksjoner omdanner listene fra å være balanserte lister, utformet med sikte på personvalg, til å bli partilister for den gruppering som anbefaler. Når Westermoen i en slik situasjon blir anbefalt av Frimodig kirke, blir han i realiteten kandidat for denne gruppen. Og når arrangøren, Kirkerådet, ikke gjør slike virkninger klart for velgerne, er valget rigget, og altså mindre demokratisk enn det burde være.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt