Peder M.I. Liland

8

Valg skal skje i egne lokaler

Debatt om videreføring av statskirkeordningen trigges av flere eksempler, ikke minst bruk av valglokaler og valgdager som gjelder politiske valg.

Publisert: 17. sep 2019

Det er helt klart at frikirkelige reagerer på dette.

Det skjer nok mest i direkte kontakt med folkekirkemedlemmer som har tatt oppstilling på sine tildelte plasser i nær tilknytning til politiske valglokaler. Slike lokale reaksjoner finnes det mange av. Men det burde selvsagt vært reist som et krav fra samtlige tros- og livsynssamfunn direkte både til den såkalte evangelisk-lutherske folkekirkens ansvarlige myndigheter og ikke minst kommunale og statlige instanser. 

Det gjelder å sikre en vital  historisk kontinuitet med hensyn til Grunnlovens markering av verdier som likeverd og  tros- og samvittighetsfrihet. Nettopp av den grunn er det vesentlig å  sikre fullt ut at tros- og livsynssamfunn er på likefot i forhold til staten. På dette feltet står vi overfor en lovfestet form for diskriminering, som viderefører den intoleranse som kom i Grunnloven av 1814. 

Det første opprøret mot dette kom med dannelsen av Vennenes Samfunn i 1818. Det gjenstår mye før vi har oppnådd et reellt skille mellom kirke og stat, og valglokal-praksisen er bare ett eksempel som heller ikke frikirkelige har sett på som akseptabel ut fra Grunnlovens markering av de universelle menneskerettigheter og tros- og samvittighetsfrihet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere