Teksten er skrevet av Stig Utnem, prest Den norske kirke, Aron Halfen, Caritas Norge, Sabry Razick, Dialog Forum for Sri Lanka, Anees Rauf, Dialog Forum for Sri Lanka, Balasingham Yogarajah, Dialog Forum for Sri Lanka, Einar Tjelle, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
Fredelige muslimer ble mistenkeliggjort. Konspirasjonsteorier spredte seg, muslimer ble utsatt for hatprat og noen lokalsamfunn fikk hjem og butikker satt i brann. Terrorens mål var å sette religionssamfunnene opp mot hverandre.
Nylig dro vi sammen med Oslo-biskopene, Bernt Eidsvig og Kari Veiteberg, på solidaritetsbesøk til terrorrammede Sri Lanka. Under besøket ledet biskopene samtaler med religiøse ledere i Colombo og i de tamilske områdene i nord. Vårt hovedfokus var: Hvordan er klimaet for religionsdialog og interreligiøst arbeid etter det som har hendt? Og - hva kan gjøres utenfra - fra kirkene i Norge, fra myndigheter og sivilsamfunn inkludert den tamilske, singalesiske og muslimske diasporaen - for å styrke nettopp dette?
Allerede skjer det gode, lokale tiltak for å skape dialog. Den katolske kirkes ledere bidro sterkt til å roe situasjonen og har fått mye ros for det. Etter terroren søkte flere muslimske ledere til katolske kirker for beskyttelse. En samlet bispekonferanse krever en uavhengig granskning av hendelsene før og etter terrorangrepet og utfordrer på denne måten landets myndigheter.
Forsterket skepsis
Det foregår en innen-buddhistisk diskurs om veien videre for Sri Lanka. For noen av de øverste munkene har det som skjedde, forsterket deres majoritetsbevissthet og skepsis til andre religioners nærvær i landet. Og samtidig, andre innflytelsesrike buddhistmunker tar sterkt avstand fra denne tankegang og leder an i interreligiøse samtaler. Disse krefter må styrkes.
Vi møtte ledere fra alle religionssamfunn som nettopp i denne spente situasjon ønsker å forsterke sitt interreligiøse engasjement. Vissheten om at Sri Lanka alltid har vært et land hvor de fire verdensreligionene (buddhisme, hinduisme, islam og kristendom) har levd fredelig side om side, er styrket. Fortellinger om hvordan man har deltatt i hverandres hverdagsliv og høytider kommer fram igjen og fortelles med stolthet. Den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas er – med Caritas Norge som samarbeidspartner – med på å fremme denne utvikling gjennom programmer i alle landets 12 bispedømmer. Vårt møte med disse programmene har gitt oss håp. På samme måte som aktiviteten i det Oslo-baserte Dialog Forum for srilankesere i Norge, som også deltok på reisen, er et lite håpstegn.
Politisk kaos
Så er det dessverre et faktum at de overordnede betingelsene for fredelig etnisk og religiøs sameksistens langt fra er optimale. Dette skyldes myndighetenes svake ledelse og vingling når det gjelder å følge opp sitt løfte til sitt eget folk og til det internasjonale samfunn fra 2015. Da forpliktet myndighetene seg til å legge til rette for ordninger som bidrar til overgangsrettferdighet etter den 30 år lange borgerkrigen. Vi møtte mennesker som sa at så altfor lite har skjedd. Som var pinlig berørt av politisk kaos i parlament og regjeringskontorer. Sri Lanka trenger nye ledere som er seriøst opptatt av sitt folk - singalesere, tamiler og muslimer. Mennesker som trenger å komme ut av fattigdom, få arbeid, bli tatt på alvor med sine krigserfaringer og kan forsones og bli et forent Sri Lanka.
Men der hvor myndighetene viker unna ansvaret, er for eksempel Det nasjonale kristne rådet (protestantisk) aktive med sin små, men viktige program. Det gjelder for eksempel rehabilitering av tidligere soldater for Tamiltigrene (LTTE), unge menn og kvinner. Veien tilbake til lokalsamfunnet for dem kan synes lang. Krigen tok fra dem skolegang og ungdomstid. Men med små midler og mennesker som vil gi dem en ny sjanse, blir de ledsaget tilbake til sine lokalsamfunn.
Motvind
Visjonen om en rettferdig, forsonet og forent Sri Lanka har motvind for tiden. Å stille ledere til ansvar for mulige menneskerettighetsbrudd eller krigsforbrytelser ser ut til å være svært vanskelig. Men dette er kortsiktig tenkt. Vi vet fra andre forsoningsprosesser at om sannheten ofres i et politisk spill, vil de etterlatte med sine mange spørsmål fortsatt være der, også i neste generasjon. Bare en nasjonal leder som nyter respekt og støtte av ledere i alle etniske og religiøse samfunn, kan lede Sri Lanka ut av dagens situasjon.
Det norske kirkelederbesøket ble markert ved blant annet en mottakelse hos landets stortingspresident. Den katolske bispekonferansen og det kristne rådet har mye å snakke sammen om som religiøs minoritet. Å være sammen om å planlegge og gjennomføre et program for sine søsterkirker i Norge, ble en verdifull erfaring for dem - og for oss.
Norsk innsats
Ikke i noen væpnede konflikter i nyere tid fikk Norge en så sentral rolle som i den langvarige og blodig krigen på Sri Lanka fra slutten av 1990-årene. Våre diplomater skulle tilrettelegge for samtaler om våpenhvile og fredsavtale mellom de to partene og etter hvert delta i en nordisk observasjonstyrke. Vi vet alle hvordan det gikk. Det gikk ikke. Det som hadde vært av tillit mellom de to partene forvitret, regjeringen så sin sjanse til en militær seier og slo til med en voldsom kraft som fikk et katastrofalt resultat for de tamilske tigrene.
Norge har fortsatt en rolle å spille på Sri Lanka. Ikke lenger med så høy profil, men med diplomatisk dialog og støtte til fundamentale prosesser som fremmer framveksten av det nye Sri Lanka.