Verdidebatt

Den anden frelse

Kaster brevene til Johan O. Smith nytt lys over hans forståelse av Guds nåde og tilgivelse?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Høsten 2018 og våren 2019 var det en del fokus på Smiths venner i Vårt Land. Blant annet sto det med fete typer: «Den nye sannheten om Smiths venner. Mange mener at tilgivelsen og nåden var glemt i Smiths venners forkynnelse. Så fant ledelsen noen gamle brev i en safe. Nå må fortellingen om den første tiden skrives om.» (3. mai 2019).

Utvidet detaljkunnskap

Jeg har nå lest brevene til Johan O. Smith fra perioden 1890-1911 (Samlede skrifter, bd. 1). Sannsynligvis gir disse brevene utvidet detaljkunnskap om biografiske forhold knyttet til Smiths tidlige år. Men kaster disse brevene nytt lys over hans forståelse av Guds nåde og tilgivelse?

I boken Hva lærer Smiths venner? (Et bidrag til konfesjonskunnskap, 2002, jfr. også min bok De skal støtes ut fra 2007, om utstøtelse i Smiths venner) løftet jeg fram noen karakteristiske lærepunkter i Smiths venner (Brunstad Christian Church), blant annet menighetens forståelse av evangeliet og dermed om Guds nåde. En viktig kilde til J. O. Smiths syn på kristendom er bladet Skjulte skatter som kom jevnlig ut fra 1912, et blad som Smith hadde full læremessig kontroll over. Her publiserte han og medarbeiderne artikler som representerte menighetens oppfatning av rett kristen lære.

Et hovedanliggende er at det syndige mennesket mottar syndenes forlatelse for Jesu skyld uten å ha en eneste god gjerning å vise til – syndsforlatelse tilregnes av nåde alene. I artikkelen «Dobbel frelse» (Skjulte Skatter, 1914) betoner imidlertid Smith at syndenes forlatelse «ikke er den hele frelse». Bakom denne frelse ligger det en «dypere art» frelse, nemlig en frelse som «kræver bevisste offere, en frelse ved egoismens hengiven i døden». Det må skje en indre renselse i mennesket.

Syndenes forlatelse

Den renselse kalte han «den anden frelse». Etter å ha mottatt syndenes forlatelse uforskyldt, er veien videre et liv i Guds kraft og helliggjørelse, i en «rensende og fortærende kraft» - ved Kristi liv. Syndenes forlatelse er altså en viktig start for en enda viktigere fortsettelse. Frelse er med andre ord noe som pågår, man blir ikke ferdig med frelsen. Frelsesbegrepet knyttes til et utviklingsperspektiv og til den troendes forvandling, ikke alene til Kristi død og den tilregnede rettferdighet (syndsforlatelsen).

Et nøkkelord i den forbindelse er nåde: Guds nåde innebærer kraft til å vinne seier over all bevisst synd. Smith polemiserer senere mot en feilaktig forståelse av nådebegrepet, for eksempel i artikkelen «Synd og nåde» (Skjulte Skatter, 1935). Vanligvis, sier Smith, så hører vi i forkynnelsen at en kristen «må synde, og at forlatelse for synden er nåde». Nåde oppfattes som et rensningsmiddel mot synd, men det er en feil anvendelse av nåden. Nåden skal derimot opptukte den kristne til å fornekte synden, nåden skal gi den troende «kraft til å holde synden under fot». Ved Kristi liv og kraft skal den troende herske over synden. Er en død fra synden, korsfestet for synden, hvorledes skal vi da leve i den?

Avkortet frelsesperspektiv

Nøyaktig samme tankegang finner vi hos Smiths nære medarbeider Elias Aslaksen (Glede, 1963). Å basere frelsen ene og alene på Kristi død og den tilregnede rettferdighet, betyr et avkortet frelsesperspektiv. Aslaksen hevder at den troende skal vokse til en stadig «større og større frelse». Frelsen skrider fram og blir fullkommen – ved Kristi nåde og kraft. Samtidig hevder både Smith og Aslaksen at den troende også kan synde, da er det tilgivelse hos Gud. En kan ikke vente full seier i kristenlivet med en gang. Idealet om full seier over synden holdes fram. Også Sigurd Bratlie lærte det samme: Syndens tilgivelse og det «å avdø fra være synder og leve for rettferdigheten» er to sider av samme sak» (Nåden, u.å.)

Hvilke tanker om Guds nåde og tilgivelse finner vi i brevene til J. O. Smith i perioden 1890-1911? Min tese er at vi finner samme grunnleggende forståelse av begrepene nåde og tilgivelse som nevnt ovenfor. Rettferdiggjørelsen er utelukkende Kristi verk i oss, men uten hellighet (helliggjørelse) skal ingen se Gud (Brev 1907). Synden i den troende må drepes. Guds nåde skal opptukte til å forsake ugudelighet og verdslig begjær (Brev 1905).

Begge disse brevene er til hans bror, Aksel J. Smith. Og Aksel viderefører tankegangen i brosjyren Den kristelige menighet (1994): Rettferdiggjørelsen skjer ved tro og nåde alene, mens herliggjørelsen er en «betingelse» for å bli Jesu brud. Gud tukter oss for å få del i hans hellighet, slik at vi kan «få del i guddommelig natur».

Åndelig dannelse

Til fulle finner Johan O. Smith en slik tankegang hos den katolske Madame Guyon. Særlig fra 1909 løfter han fram hennes tanker om helliggjørelse, tanker og erfaringer som han har selv. Md. Guyon kan ha betydning for personer som er rettferdiggjort (fått syndenes forlatelse), men som ikke forstår seg på helliggjørelse. For slike som bare er opptatt av de første grunnleggende sannheter, og som ikke kommer videre. I helliggjørelsen gir Gud nåde (kraft) til å leve i lidelsen med Kristus, og en kan oppleve en åndelig dannelse – slik Smith selv har erfart. Gud selv grep ham «haardt», derfor taler og skriver han «haardt» (Brev 1909).

Alle ting kommer til sin rett når en får Guds ånd som drivkraft i sitt liv. Et menneske som bare har fått synde-nes forlatelse kan ikke vokse opp i Kristus (Brev 1906). Lever en bare på syndenes forlatelse, mangler noe fundamentalt. For når en er «tom og tilintetgjort og død med Kristus, da først kommer Ånden» (Brev 1906). Etter 1912 publiserer Smith en lang rekke artikler med det budskapet av Md. Guyon Skjulte skatter.

Læremessig kontinuitet

Vi ser altså en læremessig kontinuitet i synet på Guds nåde og tilgivelse hos Johan O. Smith i perioden 1890-1911 og senere. Brevene fra tidlig tid markerer samme teologiske posisjoner som vi finner både hos Johan O. Smith selv og hans medarbeidere. Flere av disse teologiske posisjonene gjenfinner vi i andre kirkesamfunn, men ikke i luthersk teologi. Her tenker en grunnleggende forskjellig om Guds nåde og tilgivelse (jfr. min bok De skal støtes ut, 2007).

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt