Nicolai Strøm-Olsen

1

Norge kan lære integrering av Israel

Da over en million innvandret til Israel, svarte staten resolutt med å skape et program for å avdekke talenter blant innvandrerne. Det har gjort Israel til et rikt land.

Publisert: 15. sep 2019

Skrevet sammen Maria Amelie, medforfatter av Grenseløse Gründere


I 1990 kom det 183.400 sovjetiske flyktninger til Israel. Året etter ankom det nesten like mange. Den voldsomme innvandringen fortsatte de neste tre årene, og lå i snitt på cirka 70.000 mennesker i året. Nesten en million mennesker har flyttet fra det forhenværende Sovjetunionen til Israel.


Andre forutsetninger

Det er lett å glemme at innvandrerne fra Sovjet hadde helt andre kulturelle erfaringer og utdannelse en den israelske befolkningen. I tillegg kunne de ofte ikke språket, ei heller alfabetet, og de kjente ikke godt til hvordan en markedsøkonomi fungerte. For et lite land, med mindre enn fem millioner innbyggere, 12 prosent arbeidsledighet og et meget anstrengt statsbudsjett, kunne situasjonen vært katastrofal.

Hvordan integrere så mange innvandrere, samtidig som arbeidsledigheten var høy og offentlig sektor måtte nedbemanne? Det var spørsmålet The Office of the Chief Scientist (OCS) eller Ministeriet for innovasjon måtte besvare.

Embetsmennene forstod at det måtte skapes jobber, samtidig som staten trengte å kutte kostnader. Derfor måtte Israel bygge ut og satse på å skape nye jobber i privat sektor – så fort som overhode mulig. De israelske byråkratenes genistrek var at de innså at hvis en liten andel av innvandrerne var talentfulle og startet nye virksomheter, kunne det føre til en enorm gevinst for hele landet.


Hvordan avdekke talent? 

Det førte til et mye vanskeligere oppfølgingsspørsmål: Hvordan avdekke talentene? Svaret var å opprette startup-inkubatorer. En inkubator var egentlig et varmt rom for å klekke egg, et vanlig syn i en israelsk kibbutz, men de seks nye inkubatorens mål var å klekke talenter og bygge nettverk.

Inkubatorene ble designet for å stimulere til teknologiutvikling gjennom gründerskap. Det viste seg at over halvparten av innvandrerne hadde universitetsutdannelse. Halvparten av mennene hadde vært ingeniører, teknologer, eller forskere, og blant kvinnene hadde 35 prosent teknisk eller forskererfaring innen medisin eller sosiale tjenester.

Inkubatorprogrammet hadde klart å avdekke talenter, men nå oppstod et nytt problem. For å få talentene til å lykkes, trengtes det penger, og på begynnelsen av 90-tallet var det ikke mye investeringskapital i Israel. For å løse problemet dannet regjeringen et investeringskapitalprogram kalt Yozma i 1993, eller initiativ på hebraisk.

Programmet ga skatteinsentiver til utenlandske investorer som investerte i Israel, og matchet investeringene i oppstartsselskaper med investeringer fra det offentlige. Det var en suksess. I dag har Israel verdens høyeste andel startups per capita. BNP per innbygger har økt fra 13.320 USD i 1991 til over 40.000 USD i 2017. Det vil si at Israel per i dag er rikere per capita enn Frankrike og Storbritannia.


Still riktig spørsmål

Poenget her er ikke nødvendigvis at Norge må kopiere det israelske inkubatorprogrammet, selv om det også kan være en god idé, men å erkjenne at på et avgjørende tidspunkt stilte landets myndigheter rett spørsmål: Hvordan avdekke talentene og deretter hjelpe dem?

Også i Europa er de mer foretaksomme enn ikke-innvandrere, men da vi jobbet med boken Grenseløse Gründere innså vi at å utnytte dette potensialet er noe av det vi sliter med i Norge, så vel som i mange andre Europeiske land. Sagt på en annen måte: Vi er ikke gode nok til å sørge for at innvandrere får en så god jobb som mulig, eller at bedriftene deres vokser så fort som de kunne ha gjort. Den triste hovedhistorien er at altfor mange mennesker med mastergrad vasker hotellrom, og at gründere med talent anbefales å starte eksotisk restaurant.


Suksessgründere

Å ha gode programmer for å avdekke talenter betyr ikke at alle innvandrere blir suksessgründere, men at flere kan bli det. Mesteparten av russiske innvandrerne på 90-tallet hadde ikke noe annet valg enn å ta lavinntektsjobb, eller bli omskolert. De fleste startet ikke suksessbedrifter, men et betydelig antall gjorde det. 27 prosent av de russiske migrantene hører til de 10 prosent rikeste av befolkningen, og generelt har innvandrere med russisk bakgrunn en levestandard på nivå med folk som er født i Israel.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 5450 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
18 dager siden / 3735 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
20 dager siden / 1315 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1203 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
5 dager siden / 1142 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
15 dager siden / 1054 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
4 dager siden / 1042 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere