Kjell Ingolf Ropstad

73

Uaktuelt med dødshjelp­utredning

Hvis det er én politisk sak KrF aldri kommer til å gå inn for «for å tjene på det», så er det legalisering av aktiv dødshjelp.

Publisert: 13. sep 2019

Ateist og filosof Ole Martin Moen spår at innen et tiårsperspektiv har det kanskje blitt legalisert. Aktiv dødshjelp. Han tror det vil komme et ras av ­partier som vil stille seg positive, og ­mener at de partiene som tar de første skrittene kommer til å ­tjene på det. Hvis det er én politisk sak KrF aldri kommer til å gå inn for «for å tjene på det», så er det legalisering av aktiv dødshjelp.

 

Første skritt

Under lands­møtet tidligere i sommer vedtok også Human-Etisk Forbund (HEF) å ta politisk initiativ til en offentlig utredning om ­aktiv dødshjelp. En slik utredning vil være det første skritt mot ­legalisering. Erfaringen fra land som har legalisert, er dessuten at ­legalisering fører til en normalisering av synet på dødshjelp blant innbyggerne. KrF ønsker derfor ingen offentlig utredning av saken. Det betyr ikke at vi ikke ønsker å debattere temaet. Det er et viktig og interessant tema som fortjener gode offentlige ­diskurser. Men jeg er overbevist om at de negative argumenter for å åpne for dødshjelp overveier de gode.

I land hvor eutanasi og lege­assistert selvmord har blitt innført, har utgangspunktet vært at det kun skulle gjelde for noen ­ytterst få. Men erfaringen fra ­disse landene viser at å lage et lovverk som bare skal gjelde for ytterst få personer, er ­vanskelig, om ikke umulig. I Nederland ­vokser tallet for hvert år, og i 2017 var det 6.556 personer som mottok dødshjelp. 4,5 prosent av innbyggerne dør med medisinsk hjelp. Det er et høyt tall, og man kan spørre seg om ­retten til å dø har blitt en plikt til å dø. Lovverket i Nederland er ­bygget på at aktiv dødshjelp skal gis til den som lider uutholdelig. Men smerte og lidelse er en individuell erfaring, og derfor har tolkningen av loven blitt utvidet til å gjelde stadig flere grupper: Psykisk syke, yngre mennesker og mennesker som ber om dødshjelp hvis de i fremtiden mister beslutningskompetansen.

 

Kun en fjerdedel

En kjent ­undersøkelse fra Oregon i USA viser at blant de som ba om dødshjelp, var det kun en fjerde­del som hadde smerter eller var redd for fremtidige smerter. I livets siste fase kan man også lindre de aller fleste smerter. Vi vet at menneskers frykt for å være en byrde for samfunnet og en ­belastning for sine nærmeste er en av hovedgrunnene til at ­mennesker vil ha dødshjelp. 40 prosent oppga dette som en viktig årsak i Oregon. Målet må være at ingen mennesker ønsker å dø fordi de føler de er en byrde for familien sin, vi skal ha velferdsordninger, helsehjelp, omsorg og pleie som sikrer mennesker et verdig liv. Over fire femdeler i undersøkelsen oppga nettopp at de var bekymret for tap av ­verdighet, livskvalitet og selvstendighet. Dette er grunnleggende behov som vi skal ta på største alvor, men et sivilisert samfunn må ha bedre svar på disse behovene enn dødshjelp.

Debatten om aktiv dødshjelp stiller vårt samfunn overfor helt nye og krevende problemstillinger: Hvilke tilstander skal kvalifisere for dødshjelp? Hvem skal avgjøre hvorvidt noen kvalifiserer for dødshjelp? Hvem skal ­utføre dødshjelpen? Skal det bli en del av legenes stillingsbeskrivelse – de som egentlig er utdannet for å redde liv? Er det i det hele tatt mulig å se for seg en velfungerende lov? Hvis man stiller de spørsmålene til de 70 prosent i befolkningen som i undersøkelser har stilt seg positive til aktiv dødshjelp, ville man neppe få et så tydelig svar som undersøkelsen gir inntrykk av.

Sterk motstand

Vi kommer heller ikke utenom at legalisering av aktiv dødshjelp tvinger frem en plikt hos et annet menneske til å ta liv. Hos ansatte i ­helse- og omsorgstjenestene, som er de med størst kunnskap og kjennskap til pasientene, ­møter ­legalisering av dødshjelp sterk motstand. Døden er ikke et valg staten bør legge på ­skuldrene til en lege, til en pasient eller til en pårørende. Vi mennesker trenger lindring når vi lider, og vi ­trenger fellesskap i møte med døden. Som Astrid Rønsen i Hospiceforum sier: «Døden er først og fremst sosial». Og døden krever tid og helhetlig omsorg.

Derfor vil KrF styrke helse­vesenets mulighet til å gi ­omsorg og støtte for pasienter og ­pårørende i livets siste fase. Vi vil gjøre det enklere for ­familier å være nær og ta seg av sine kjære som trenger det. Og vi vil jobbe videre med å utvikle god politikk for livshjelp. ­Dette vil vi ­gjøre sammen med alle ­engasjerte samfunnsborgere og frivillige organisasjoner som vil kjempe for det ukrenkelige menneskeverdet i alle livets faser.

Kjell Ingolf Ropstad

Partileder KrF

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 5717 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
24 dager siden / 3766 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
26 dager siden / 1376 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1278 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
11 dager siden / 1247 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
11 dager siden / 1232 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
10 dager siden / 1181 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
21 dager siden / 1177 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere