Markus Westermoen

3

Kirkedemokratiets utfordringer

Kirkevalget er over, men debatten om kirkedemokratiet bør fortsette.

Publisert: 12. sep 2019

Kirkedemokratiet er langt fra perfekt, og har man høye forventninger kan det fremstå som enda mindre perfekt. Professor Karl Øyvind Jordell påpeker faren for en "pervers effekt", det at en stemme for en kandidat fører til at en helt annen blir valgt inn. Jeg mener at velgernes mulighet til å endre på listene og velge inn personer, gjerne ut fra andre kriterier enn politisk enighet, er en viktig demokratisk rett. De potensielt uheldige effektene som påpekes er svakheter som følger av valgordningen, ikke noe den enkelte liste kan ta ansvar for.

Norge byttet valgordning fra valg i enmannskretser til forholdstallsvalg i 1921, blant annet fordi avholdsbevegelsen utnyttet systemet og stemte på representanter, uavhengig av partitilknytning, som støttet deres sak. Slik sikret de seg mange representanter som støttet avholdssaken. Etter den tid er vi blitt vant til at medlemmer på partilister er nogenlunde enige om sakene slik at velgerne vet hva de får når de stemmer på et parti. Det er likevel ikke alltid opplagt, blant annet har "Folkeaksjonen nei til mer bompenger" inngått et samarbeid med "Miljøpartiet De Grønne" i Stavanger. Det er et resultat av forhandlinger, ikke en svakhet med valgsystemet, men viser at uansett valgsystem kan velgerne få noe de ikke bad om.

Da kirken brukte preferansevalg var muligheten der for grupperinger til å mobilisere for sine kandidater, og alle, både liberale og konservative stod på samme liste. Ved valget i 2015 stilte Åpen folkekirke egne lister mange steder. I Agder og Telemark førte dette til at mange liberale forsvant fra en ferdig nominasjonsliste, og lista speilet ikke lenger hele bredden av meninger. At konservative velgere stemte på nominasjonslista i 2015 burde derfor ikke være overraskende. Ved valget i 2019 kom Bønnelista, og dermed ble nominasjonslista enda "smalere". For meg synes dette som en uunngåelig konsekvens av at det oppstår flere lister, og ikke noe nominasjonskomiteen eller kandidatene på nominasjonslista kan lastes for. Det at Frimodig kirke har anbefalt kandidater er ikke noe andre kan holdes ansvarlige for - verken kirkerådet eller de som ble anbefalt. Dersom resultatet av valget blir påvirket av anbefalinger er det noe velgerne selv bestemmer over. Å si at et valg er rigget fordi velgerne sannsynligvis lar seg påvirke av andres anbefalinger oppfatter jeg som manglende tillit til velgernes dømmekraft. Hvis velgerne bare velger langs en akse, f.eks. konservativ/liberal, kan en "pervers effekt" måles, mens dersom velgerne legger til grunn andre kriterier må man vite hva disse kriteriene er før man vet om valgordningen har gitt slike effekter. Hvis man ønsker å stemme frem bare kvinner og bare kandidater fra Telemark, vil tilsvarende effekt oppstå med stor sannsynlighet om man har stemt på partilistene der de forhåndskumulerte ikke var kvinner fra Telemark. 

I 1880 oppdaget man at Alabama ville få 8 seter i "House of Representatives" dersom huset hadde 299 seter, men bare 7 dersom det hadde 300. Alle valgordninger har svakheter og Alabamaparadokset er bare en av flere. Blandingen av preferansevalg og listevalg som kirken bruker fører til asymmetri og gjør ordningen ekstra vanskelig å få oversikt over. Dilemmaet er at alternativene sannsynligvis er enda dårligere.

Listevalg er kanskje den form for valg som er enklest for velgerne. Har man bare to partier er valget i prinsippet helt svart/hvitt. Har man flere lister krever det litt mer av velgerne, men nyansene blir flere. Ulempene er mange, for eksempel er det vanskelig, ofte umulig, for kandidater uten partitilknytning å bli valgt. Listevalg gir mye makt til de som setter opp listene over nominerte, og ordningen gir partiene sterk innflytelse over kandidatene. Alle disse potensielle problemene er vi vant med fra politiske valg, og vi unngår ofte å tenke på dette som demokratiske problemer.

Preferansevalg, som er et rent personvalg, er en annen enkel valgordning som likestiller alle velgere og interessegrupper. Hvem som helst, både partier og enkeltpersoner, kan aksjonere for sine kandidater. Ulempen er at alle velgerne må finne ut hva hver eneste person som stiller til valg mener, så det blir vesentlig mer krevende å være velger. Preferansevalg vil svekke partienes makt i forhold til velgerne, noe jeg mener i prinsippet gir mer demokrati. Et rent preferansevalg vil fjerne flere av problemene Jordell påpeker men det kan føre til at bare kjendiser og kandidater fra store valgkretser blir valgt.

Å blande ordningene har gjort det mulig å sikre en enkel valgordning for velgerne samtidig som man har sikret at det alltid er mulig å avholde demokratiske valg med minst én liste. Å "forenkle" valget ved å fjerne muligheten for personvalg vil frata velgere viktige demokratiske muligheter. For meg er det et viktig prinsipp at velgerne kan få prioritere kjønn, geografi, alder eller yrkesbakgrunn som viktigere enn hva kandidaten står for rent politisk. Ut fra disse faktorene er alle listene nokså bredt sammensatt, så partilister er enhetlige kun dersom det politiske programmet er det eneste man har som målestokk. Nominasjonslista skaper asymmetri i valgordningen ved at den settes sammen ut fra andre kriterier enn enighet om sak, men uten en slik liste ville blant annet velgerne i Oslo, der bare ett parti stilte liste, ikke hatt et reelt valg.

Det at politiske partier anbefaler lister (eller kandidater) mener jeg er deres demokratiske rett. Politisk synes jeg det er svært uprinsipielt å anbefale kandidater ved kirkevalget etter at stat og kirke er skilt - men sett fra kirkens side må det være opp til partiene.

Jeg mener vi må akseptere spillereglene for kirkedemokratiet selv om vi ikke liker reglene. Kirken kan leve med en rotete valgordning, men hvis vi skal forhindre at vår stemme kan gå til noen som mener noe annet enn vi trodde, må kirken enten gå tilbake til preferansevalg, eller på udemokratisk vis "tvinge" de som er mot partier innen kirken til å lage f.eks. "frimodig kirkeparti" eller "antipartipartiet". Min preferanse er preferansevalg.

Resultatet av kirkevalget ventes 12. september, og jeg håper at alle som blir valgt tenker over hvilke styrker og svakheter kirkens valgordning har, og at det gjøres justeringer slik at til neste valg så er nesten alle enige om at valgordningen er blitt forbedret.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5179 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
29 dager siden / 3157 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2335 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2206 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1779 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
23 dager siden / 1755 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1738 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1672 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere