Spaltist Maryam Trine Skogen

Blogger og student

Vi må tørre å bry oss

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med en ny handlingsplan for selvmordsforebygging. Men ansvaret er også ditt og mitt.

Publisert: 11. sep 2019

10. september ble Verdensdagen for selvmordsforebygging markert. Årlig tar omkring 600 mennesker livet sitt i Norge, og flere tusen forsøker. På verdensbasis melder Verdens helseorganisasjon om 800.000 selvdrap i 2018.


Peker oppover

79 prosent av ofrene kommer fra lav- og middelklasse. De dør hovedsakelig av forgiftning, henging og skyting. Selvmord er nå den nest mest vanlige dødsårsaken for mennesker mellom 15-29 år. I all hovedsak er det unge menn som tar sitt eget liv, men andelen unge og eldre kvinner øker også. Danmark og Sverige har nedadgående statistikker, men Norges øker.

Våre unge menn er i alvorlig fare. Ingen vet med sikkerhet hva stigningen skyldes, men forskning har kartlagt flere faktorer. Mental helse, akutte kriser, rus- og alkoholmisbruk, isolasjon, mobbing og andre sårbarhetsfaktorer som flyktninger, urfolk, LHBT og fanger opplever. Men i tillegg til depresjon og andre psykiske problemer er meningskrise et selvstendig, eksistensielt fenomen. Jeg har i flere år jobbet som frivillig i en selvmordsforebyggende telefontjeneste og snakket og skrevet med mange som ønsker å ta livet sitt. Jeg har også møtt suicidale innsatte i fengsel, og hatt venner som har et uttalt ønske om å avslutte livet.


Rundt et lukket bord

Det er mange grunner til at mennesker ikke makter mer av livet sitt, og den som selv har vært i suicidal modus vet at der og da virker disse tankene, og kanskje planene, logiske. Samtalen som kretser om dette ønsket foregår rundt et lukket bord inne i eget hode, og den ene dårlige rådgiveren støtter den andre. Prosessen kan pågå over lang tid, mens andre handler raskt – på et impulsivt innfall.

Dessverre er selvmordstanker tabubelagt og noe de fleste ikke ønsker å avsløre for andre. Det handler om tanker og følelser om egen udugelighet, skambelagt mindreverd, bitterhet og frykt. Altfor mange som har selvmordstanker og -planer har aldri snakket med andre om det.


Negativt tankespinn

I vårt mest sårbare søker vi å skjule og skamme oss. Rusmidler og alkohol forsterker følelsene og senker impulskontrollen. Isolasjon forsterker negativt tankespinn. Ensomhet er skadelig. Ingen er født til å leve og bære livet sitt alene. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå med en ny nasjonal handlingsplan for selvmordsforebygging. Barn og ungdom må få vokse opp i trygge omgivelser, og samfunnet må skape møteplasser der alle er inkludert. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten trenger flere psykologer.

De unge mennene som tar livet sitt, hva tenkte de på? Av alle suicidale mennesker jeg har samtalet med har ett hovedtema gått igjen: Opplevelsen av at deres problemer er umulige å leve med, og at det ikke er noe håp om endring. Det er som om de har gått igjennom all lidelsen bit for bit, og regnet ut at det må ta slutt: «Jeg er en belastning»; «Dette er ikke noe liv»; «Jeg er mislykket»; «Ingen bryr seg».


Leva med deg

Mang en natt har jeg prøvd å formidle et håp om at det alltid finnes et valg, uansett. Selv om håpet ikke er synlig eller følbart, kan det plantes gjennom andres håp og tro på den som ikke makter å tro selv. Noen lover at de ikke skal ta livet sitt akkurat den natten, og gjør en avtale om å ringes igjen neste dag. Dette kan være nok. Når noen står i en akutt krise, kan livreddende arbeid handle om å plante håp om at det er mulig å leve i én time til. Og at de ikke er alene. Som Bjørn Eidsvåg synger: «Eg vil gå med deg, eg vil grina med deg, og eg vil leva med deg.»

Altfor få mennesker tror at det er sant. At noen vil akkurat det. At du vil.

Selvmordsforebygging er noe vi alle må ta del i. Vi må tørre å snakke om det vanskelige, invitere andre til å lette på tabuene, og tørre å spørre om den andre tenker på å ta livet sitt.

Det handler om å tørre å bry oss.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere