Verdidebatt

Det er ikke jødenes ansvar å bekjempe antisemittismen

Takket være Frp er handlingsplanen mot muslimhets svekket allerede før den ble satt i gang.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
I etterkant av terrorangrepet mot moskeen i Bærum har regjeringen jobbet med å initiere en egen handlingsplan mot muslimhets. Regjeringen informerte om dette i en uttalelse 22. august: «Målet er å forebygge og hindre rasisme og diskriminering av muslimer og mot personer som antas å være muslimer.»

Det er viktig at vi felleskap bekjemper alle typer rasistiske holdninger. Det er også meget viktig at vi forstår at de har egne og unike karakteristika. Uten et slikt fokus, greier vi ikke å bekjempe dem.

Riktige signaler 

Handlingsplanen mot antisemittisme startet i 2016. Det jødiske samfunnet i Norge har satt stor pris på dette. Det gir riktige signaler fra storsamfunnet om at vi ikke står alene med utfordringen om å være utsatt for hatefulle ytringer og handlinger.

Enda viktigere er det at samfunnet erkjenner at jødehat ikke bare er et problem for jødene i landet. Hatefulle ytringer av all slags er først og fremst et problem for hele samfunnet. Alle typer hat i samfunnet fører til usaklig debatt, fiendtlighet og ignoranse. Dette skader hele samfunnet - ikke bare den som er utsatt for hat og mobbing. Når handlingsplanen mot antisemittisme ble presentert, sa den daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner: «Det er ikke jødenes ansvar å bekjempe antisemittismen. Det er et felles ansvar vi bærer som storsamfunn. Nå tar vi det ansvaret – sammen.»

Svekket handlingsplanen 

Jeg kan forstå noen av argumentene som kom frem når regjeringen valgte å droppe begrepet islamofobi i handlingsplanen. Kampen mot muslimhets skal ikke føre til at enhver kritisk holdning til islam, eller deler av islam, skal bli stemplet som hat og rasisme. Jeg mener allikevel at denne endringen - som Frps representanter i regjeringen presset frem - har svekket handlingsplanen allerede før den ble satt i gang.

Målsettingen regjeringen beskriver for handlingsplanen inkluderer ikke hatefulle ytringer mot islam som religion, felleskap eller ideologi. Den fokuserer kun på påvirkningen islamhets har på muslimske personer som trenger beskyttelse. «Målet er å forebygge og hindre rasisme og diskriminering av muslimer og mot personer som antas å være muslimer.»

Trygge på gata 

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande sa: «Det trengs mer kraftfulle tiltak mot muslimfiendtlighet. Vi må sørge for at folk føler seg trygge på gata og trygge i moskeen. Derfor er jeg glad for å legge frem en handlingsplan mot diskriminering og hets av muslimer».

Man kan ikke begrense kampen mot hatefulle ytringer i vårt samfunn til ytringer som er direkte rettet mot personer. Samfunnsdebatt må alltid ønske kritikk og uenighet velkommen, selv svært kritiske holdninger. Men med en gang kritikken får hatefulle elementer, blir den giftig for hele debattmiljøet og debatten blir med en gang fiendtlig og helt usaklig.

Utydelig skille

Antisemittisme har også hatt en tendens til å «gjemme seg» bak en ideologisk debatt. Altfor ofte har kritikk mot Israel eller sionismen krysset grensen fra en kritisk holdning til hatefulle ytringer.

Denne type hatretorikk er vanskelig å bekjempe fordi den fremstår som en legitim holdning i en debatt fordi den ikke inkluderer direkte hat mot jødiske personer selv om den egentlig ødelegger hele debatten. Når vi varsler om denne typen hatretorikk, blir det gjerne oppfattet som et forsøk på å stenge ned hele debatten. Det er ikke meningen. Det er derfor israelkritikernes egen intersse å rense egne rekker fra rasistiske og hatefulle holdninger – det vil også gi deres kritiske holdninger mer tyngde.

Det bør på samme måte være i interesse for de som har kritikk mot islam å rense egne rekker fra hatretorikk og hatefulle holdninger. Det ser vi for lite av.

Vi må klare å frigjøre våre debattarenaer fra hatefulle holdninger. Det vil gi mer plass til saklig kritikk av andre religioner. Det vil også gi mer trygghet til at vi alle kan lettere være åpne for selvkritikk av vår egen religion og våre egne holdninger.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt