Rode Hegstad

4

Dette valget mangler 120 000 velgere

Resultatene fra forsøk med stemmerett for 16-åringer viser at ungdom er klare til å delta i demokratiet. Likevel valgte regjeringen og Stortinget å legge ideen i en skuff - og med det nektet de 120.000 personer å stemme ved valget.

Publisert: 9. sep 2019

I de to foregående lokalvalgene fikk 16-åringer stemme i 20 kommuner. Forsøkene viser at aldersgruppen er klare for stemmerett.

 

16-åringene stemte tilnærmet like mye som befolkningen forøvrig, og de hadde 12 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn andre førstegangsvelgere. 

 

I dag er unge klart underrepresentert i folkevalgte organer. I Norge har vi færre enn halvparten av de unge folkevalgte vi burde hatt i kommunestyrer. Den unge befolkningen med stemmerett utgjør 20 prosent av befolkningen, mens kun 9 prosent av representantene er under 30 år. I kommunene der 16-åringene har fått stemme blir det valgt inn flere unge representanter i kommunestyrene. Demokratiet ble altså mer representativt både i valglokalene og i kommunestyrene.

 

I forsøkene fant man ingen grunner til ikke å utvide stemmeretten. Likevel valgte regjeringen å slutte med forsøksordningen.

 

Over hundre kommuner ville prøve ut stemmerett for 16-åringer, og 167 kommuner har de fire siste årene på eget initiativ gitt 16-åringer stemmerett i folkeavstemninger om kommunesammenslåing - hvilket er et overveldende flertall av kommunene som hadde folkeavstemninger.

 

Kommunene vil – hvorfor henger da regjeringen og Stortinget etter?

 

16-åringer har fullført grunnskolen, og derfor ferdige med den obligatoriske demokratiopplæringen i Norge. De betaler skatt hvis de jobber, og kan straffes om de gjør noe galt. Vi pålegger dem å følge lover de ikke kan påvirke, samt betale skatt de ikke kan bestemme over. ”No taxation without representation”. 

 

Det argumenteres med at unge ikke får stemmerett, fordi de ikke er myndige, men i Norge har historisk sett ikke myndighetsalder og stemmerettsalder fulgt hverandre.

 

Påstanden om at unge ikke bryr seg om politikk stemmer heller ikke. Unge er ifølge forskning faktisk mer engasjerte enn voksne. De er mer aktive i organisasjoner, skriver oftere i avisen og deltar i flere demonstrasjoner enn det voksne velgere gjør.

 

Dessuten må unge leve lengre med dagens politiske beslutninger enn det voksne må, enten det gjelder klimaendringer, ansvarlig pengebruk eller andre store saker.

 

Det er i dag 41 år siden 18-åringer fikk stemmerett, og hundre år siden vi innførte allmenn stemmerett i Norge. På den tid dreide diskusjonen seg om hvorvidt fattige og kvinner var egnet til å stemme. I dag er det selvfølgelig at disse gruppene skal få en plass ved valgurnen. I dag hører vi de samme argumentene om 16-åringer.

 

Før neste lokalvalg skal vi revidere valgloven i Norge. Det er en gyllen mulighet til å ta unge på alvor ved å senke stemmerettsalderen. For å få det til, trenger vi politikere som våger å utvide demokratiet vårt for å styrke det.

 

Demokratiet er i kontinuerlig utvikling – Nå er det på tide å gi unge den plassen de fortjener.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5179 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
29 dager siden / 3157 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2335 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2206 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1779 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
23 dager siden / 1755 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1738 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1672 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere