Karl Øyvind Jordell

148

Kirkevalget: Udemokratisk innflytelse fra interessegrupper

Ved vurderingen av anbefalinger fra interessegrupper må man skulle mellom ulike typer lister (partilister eller personlister) og ulike typer av anbefalinger (av lister eller av personer). Det kan oppstå et demokratisk problem når det anbefales personer på personlister.

Publisert: 9. sep 2019

I sitt innlegg i Vårt Land 8.9. omgår Westermoen et hovedproblem ved valgordningen i kirken, nemlig sannsynligheten for at noen velgere ender opp med å sikre mandater for kandidater de er uenige med, en såkalt pervers effekt.

Problemet kan illustreres med utgangspunkt i følgende sitat fra Westermoens innlegg: «Dersom Frimodig kirke, Fagforbundet ­eller Arbeiderpartiet har meninger om hva folk bør stemme til kirke­valget, og sier det til sine sympatisører, så er det et bidrag til kirkedemokratiet mer enn en trussel fra et ‘lukket nettverk’.»

Ved vurderingen av denne påstanden må man skulle mellom ulike typer lister (partilister eller personlister) og ulike typer av anbefalinger (av lister eller av personer). Hva slags gruppe det er som anbefaler, om den skulle være et lukket nettverk, er av mindre betydning,

Dersom en gruppe begrenser sin anbefaling til å peke på en liste, oppstår det ikke noen problemer. Det er vel det Arbeiderpartiet har gjort i Oslo, ved å anbefale lista fra Åpen folkekirke.

Problemet oppstår når to forutsetninger er til stede: 1) lista inneholder kandidater med svært ulike synspunkter (personliste), slik som f eks nominasjonskomiteens liste i Oslo, der kandidaten Juritzen har kommet med sterke karakteristikker av andre kandidater på den lista han står på, og 2) anbefalingene begrenser seg ikke til å nevne lista, men peker på spesielle kandidater på lista (anbefaling av personer).

Disse forutsetningene er ikke innfridd når Ap anbefaler en liste med 1) kandidater som står for et felles program og 2) man anbefaler lista, ikke personer. Noen flere personer velger kanskje å benytte lista som følge av anbefalingen, men man må gå ut fra at det lista står for, samsvarer med deres eget syn.

Men forutsetningene for at det foreligger et problem er innfridd når Frimodig kirke anbefaler 1) med referanse til nominasjonskomiteenes lister (personlister, hvor kandidatene altså kan ha svært ulike synspunkter) og 2) anbefaler enkeltpersoner (i dette tilfellet konservative kandidater) fremfor bare å peke på lista.

Det er ikke slik at noen interessegrupper er mer legitime enn andre (et spørsmål Westermoen stiller). Men han ignorerer følgende resultater fra forrige valg, der grupperingen Levende folkekirke anbefalte: Andre kandidater enn de anbefalte «… ble nesten radert ut av aksjonen til Levende folkekirke» (Evalueringsrapporten s 38). De som ikke ble anbefalt klarte «… i svært liten grad … å bli valgt. På et vis kan man si at disse kandidatene ble "offer" for misforholdet mellom listene og en godt organisert aksjon» (s 36). Videre: Det er «… lett å se at dette var en vellykket strategi. Det er mindre grunn til å tro at grupperingen hadde klart å oppnå like stor innflytelse ved å stille egne lister, da det er langt vanskeligere å kapre mandater enn å påvirke personvalget» (s 128).

Liberale velgere, som kumulerer liberale kandidater på nominasjonskomiteens liste, kan, i lys av disse evalueringsresultatene, ved årets valg ikke hamle opp med Frimodig kirkes anbefalelsesaksjon for at man skal kumulere konservative kandidater. Men dersom noen liberale velgere benytter lista, medvirker de til at lista får flere mandater – med et helt annet syn enn det de ønsker å støtte. (Dette gjelder rimeligvis primært i bispedømmer hvor de frimodige anbefaler mer enn en enkelt kandidat.)

Dette er et demokratisk problem. Det viktigste ved valg, sett fra velgernes synsvinkel, er knapt å vinne, men at valget organisert slik at velgere kan vite at deres stemme ikke bidrar til å sikre motstanderens mandater. Kombinasjonen 1) lister som inneholder kandidater med svært ulikt syn og 2) anbefalingsaksjoner til beste for en gruppe personer på en slik liste, innebærer at valget er rigget, hvis problemet ikke tydeliggjøres for velgerne.

Som konklusjon man ta utgangspunkt i Westermoens innledende spørsmål: «Er det mer demokratisk å stille egne valglister enn å aksjonere for å kumulere kandidater på en eksisterende liste?» Nei, ikke alltid. Hvis listene er enhetlige, slik de nesten alltid er ved valg her i landet, er det helt greit å kumulere. Men når listene er bredt sammensatt, med kandidater som har svært ulike oppfatninger, viser evalueringen fra forrige valg at kumuleringsaksjoner omdanner listene fra å være en slags nøytrale eller balanserte lister, utformet med sikte på personvalg, til å bli partilister for den gruppering som anbefaler. Når Westermoen i en slik situasjon blir anbefalt av Frimodig kirke, blir han i realiteten kandidat for denne gruppen. Og når arrangøren, Kirkerådet, ikke gjør slike virkninger klart for velgerne, er valget rigget, og altså mindre demokratisk enn det burde være.

Liberale velgere bør, i lys av evalueringen av siste valg, derfor ikke benytte nominasjonskomiteenes lister.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5179 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
29 dager siden / 3157 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2335 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2206 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1779 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
23 dager siden / 1755 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1738 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1672 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere