Øyvind Håbrekke

46

Takk for bompengevalgkampen

Det tjener norske politikere til ære at verdens rikeste land har hatt en valgkamp der bompenger har vært et hovedtema. Å lytte til folket er første bud i kampen mot populismen.

Publisert: 8. sep 2019

«Når vi igjen ser at effekten av klimaendringer allerede er i ferd med å gjøre verdensfreden skjør og øke flyktningestrømmene, fremstår årets valgkamp som en navlebeskuende og lite fremtidsrettet affære.» Slik oppsummerer nyhetsredaktør Veslemøy Østrem valgkampen i Vårt Land fredag 6.9.

«Hva betyr mest? Å få orden på bompengene eller å være med å berge flyktninger? En gang var vi som nasjon stolte av Nansenpasset, menneskeverd og rettferdighet.» Det skrev biskop Solveig Fiske i sosiale medier etter valgkampens første uker. De sterkeste ordene brukte kanskje Emil Andre Erstad (VL 20.8) som fremstilte valgkampen som en sketsj ikke en gang NRK Satiriks kunne funnet på. Navlebeskuende og «grov intellektuell latskap», var hans dom.

I verden rundt oss omkommer tusener på flukt fra dårlige levevilkår, fra krig og forfølgelse. Vi har lenge visst at klima- og miljøkrisen er en av de største utfordringene. Alvoret har bare blitt større og neste generasjon ber oss om å handle. Vi kan kritiseres for å være navlebeskuende og egoistiske.

Jeg deler Østrems oppfatning av at de politiske partiene ennå ikke makter å omsette alvoret i miljøutfordringen i aktiv handling på en troverdig vis. Det utfordrer tilliten, særlig i møte med nye generasjoner av velgere. Jeg skulle som Fiske og Erstad ønske at den norske politiske debatten i større grad maktet å løfte perspektivet utover våre små problemer i en verden med helt andre utfordringer.

Hvis vi ser ting i riktig perspektiv, så er en valgkamp med bompenger som hovedtema i «verdens rikeste land», litt nærsynt og snevert.

Men skal vi først se den norske valgkampen i et større perspektiv så er det også et annet moment som hører med.

For i tillegg til flyktninge- og miljøutfordringen skjer det politiske endringer i landene rundt oss som bør vekke vår oppmerksomhet.

Europa har etter andre verdenskrig i store trekk beveget seg i retning av mer demokrati og mer frihet. Fascismen måtte gi tapt i Sør-Europa og med jernteppets fall i Øst-Europa har demokratiet og menneskerettighetene fått overtaket og blitt en grunnplanke for store deler av den europeiske kulturkrets. USA har sittet i førersetet i den vestlige verdens utvikling.

Nå må vi spørre om pila er i ferd med å snu den andre veien. Har vi gått over fra å leve i en demokratiseringsepoke, til å passere et vendepunkt der populistiske og autoritære krefter overtar.

I Polen utfordres ytringsfriheten, i Ungarn mister mediene frihet og domstolenes uavhengighet utfordres av en president som erklærer illiberalt demokrati som en norm. Populistiske partier styrer Italia. De etablerer seg blant de store partiene i Øst-Tyskland. Den vestlige verdens ledestjerne, USA, ledes av en president som pisker opp hat mot innvandrere og ikke forstår verdien av frie medier eller ordinære demokratiske spilleregler.

Amerikanske velgere er ikke dummere enn norske, men de har liten tillit til sine valgte politikere. Skaperkraft lanserer om kort tid en bok om populismen i Europa. Arbeidet med denne har tydeliggjort hvordan populismen får rom fordi samfunneliten og de etablerte partiene ikke lytter til, eller svarer på, store velgergruppers opplevelser og frustrasjoner.

Det er valg i Norge. Vi står midt i klimautfordringen og flyktninger dør i Middelhavet. Det merkes også at stadig flere forventer at politikerne handler.

Mange norske velgere er likevel frustrerte over bompengene.

Når våre politikere har tatt bompengedebatten, der mange har forsøkt å komme kritikken i møte, så tjener det norske politikere til ære. Vi har sett det både i den nasjonale og i de lokale debattene.

Bompenger med tilhørende veibygging og kollektivtilbud er også, i motsetning til eksempelvis debatten om kommersielle aktører i velferdstjenestene, en sak med klare handlingsalternativer som velgerne direkte kan merke i egen hverdag. Det gjør saken egnet som valgkampsak.

Vi ønsker samfunnsengasjerte borgere. Det er helt Ok å være engasjert av bompenger. Vi er alle opptatt av vår egen hverdag. Bompenger kan være urettferdige eller rettferdige. Og det kan oppleves ulikt avhengig av hvilken side av bommen du bor på. Det handler om hverdagen og om pengene våre.

Vi bør likevel kunne forvente av hverandre at vi ser saken fra flere sider og anerkjenner at bompenger også kan ha store samfunnsmessige og miljømessige gevinster. Og vi ønsker å ta vare på et demokrati der vi evner å la vår stemmegivning styres av flere saker og andre hensyn enn våre egne.

Det er også dette som er grunnen til at vi bør bekjempe populismen. Takk for bompengevalgkampen!

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
13 dager siden / 1814 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1719 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
10 dager siden / 1689 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1450 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
7 dager siden / 852 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
18 dager siden / 842 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
3 dager siden / 826 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere