Verdidebatt

En bisarr ordning

Kirkevalget må skilles fra politiske valg. Dette bør bli siste parallellvalg.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ordningen med at et internt valg i Den norske kirke skal foregå samtidig med et offentlig, politisk valg for alle - i lokaler i umiddelbar nærhet av hverandre, er en bisarr ordning som bør fjernes fra vår moderne, demokratiske historie.

Vil fortsette

Livssynsministeren i Barne- og familiedepartementet, Kjell Ingolf Ropstad har riktignok i en proposisjon om ny politikk for tros- og livssynssamfunn, foreslått at kirken selv skal bestemme når deres eget valg skal foregå. Høyst sannsynlig vil det medføre at ordningen med parallellvalg vil fortsette. Den muligheten bør politikerne på Stortinget fjerne.

I tilfelle vil de få støtte for det – også i kirkelige kretser.

Biskop emeritus Finn Wagle skrev i Vårt Land 14. september 2015 at dette «… er et slett vitnesbyrd og tvilsom kirkelig strategi». Dessuten: «Jeg kan ikke se at det er mulig å forene argumentet om likebehandling med den særbehandling Den norske kirke gjøres til gjenstand for, når kirkevalget og det sekulære valg avholdes i tett kontakt med hverandre, gjerne i samme bygning», skrev Wagle.

Neppe stå seg

13. juni i år i Vårt Land skrev professor i teologi, religion og filosofi Egil Morland og Line-Alice Ytrehus, professor i interkulturelle studier ved NLA høgskolen, at sammenkoblingen mellom offentlige valg og kirkevalg neppe vil stå seg mot bestemmelser i internasjonale konvensjoner. Professorene advarte mot å låse lovverket til fortidens hegemoniske tenkning.

Også Stålsett-utvalget, som utredet en helhetlig livssynspolitikk, advarte mot denne type særbehandling av et trossamfunn som nyter privilegiet med å ha internvalg samtidig med valget for alle – i tilstøtende lokaler.

Biskop Bjørgvin Halvor Nordhaug mener at kirkevalget bør skilles fra politiske valg. «Å legge politiske valg sammen med kirkelige svarer ikke til det nåværende forhold mellom kirke og stat. Jeg mener det er å utnytte majoritetskirkens fordeler. … Vi bør gå inn for størst mulig grad av likebehandling», sa Nordhaug til Vårt Land 12. april, 2018.

Oppstår forvirring

Problemet, i tillegg til de prinsipielle sidene av en slik sammenblanding, er forvirring som oppstår når folk skal stemme. En evalueringsrapport fra 2010 viste at mange velgere ble forvirret av uklar skilting og ble usikker på hvor de skulle stemme. 156 norske kommuner (60,5 prosent av de som svarte) rapporterte at kirkevalget skapte problemer for avviklingen av stortingsvalget året før. I dag blir kirkevalget kun knyttet til fylkes- og kommunevalgene. Forvirringen blir ikke mindre av det.

Også etter valget i 2015 ble det rapportert om ivrige funksjonærer fra kirken som ønsket å få også ikke-medlemmer til å stemme. Og om velgere som måtte rettledes for å komme til det politiske valget.

Det signalet som sendes gjennom ordningen med parallellvalg mellom Den norske kirke og politisk valg, er at det å være norsk statsborger er å være kristen - i tillegg til å være opptatt av hvilke partier som bør styre landet. Vi bør bort fra å bruke religion for å fremme nasjonal identitet. I tillegg bør ikke kulturarv trumfe retten til likebehandling.

Tydelig signal

Å hindre at slike parallellvalg kan foregå i vårt samfunn, vil også være et signal om at det politiske miljøet er i ferd med å ta et skille mellom stat og kirke på alvor.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt