Den gode byen er livssynsåpen

En spennende valgkamp nærmer seg slutten. Jeg har vært med å drive valgkamp for KrF i Bergen, og noe av det kjekkeste er å møte potensielle velgere på stand. Mange spennende og interessante samtaler. En av de samtalene som jeg husker best er møtet med en eldre mann som bannet og kjeftet med en tirade av ord som ikke egner seg på trykk, mens han la ut om KrFs feilslåtte politikk. Bakgrunnen for all denne banningen var fordi KrF angivelig bidrar til å avkristne Norge. Avkristne fordi vi tillater muslimsk innvandring.

Jeg er ikke muslim. Jeg er kristen. Jeg har en annen trosbekjennelse, men fredag for to uker siden var jeg sammen med noen hundre andre med på å slå ring rundt Bergen moske under fredagsbønnen. En symbolsk handling for å vise at i Bergen skal alle være trygge i sine gudshus. Alle skal kunne stå frem i det offentlige rom med sin tro og sin overbevisning. Tros- og ytringsfriheten er en av bærebjelkene i vårt samfunn. Angrepet på al-Noor Islamic Center i Bærum var en forferdelig påminnelse om at det finnes krefter også i vårt samfunn som er villig til å ty til ekstreme virkemidler for å begrense andres trosutøvelse. Jeg vil forsvare det livssynsåpne samfunnet. Et samfunn som anerkjenner mangfold og som respekterer ulikheter.

Predikanten Hans Nielsen Hauge utfordret myndigheter og vedtatte sannheter. I til sammen 8 år av sitt liv satt han fengslet på grunn av sin tro og sin overbevisning. Til Bergen kom han i 1798, og også her ble han forsøkt stanset. Biskopen i Bergen tok imidlertid Hauge i forsvar, og Bergen ble en by der han kunne arbeide fritt. Haugianernes betydning blant annet for fremvekst av næringsliv og demokratisering av Norge er trolig sterkt undervurdert. Den dag i dag finner vi gode spor i Bergen etter Hauge og bevegelsen som han fikk i gang.

Katolsk virksomhet var forbudt i Norge frem til 1843. Julen 1857 ble den første katolske gudstjeneste i Bergen etter reformasjonen holdt i en leilighet på Kalmargjerdet i Bergen sentrum. I starten en håndfull mennesker som nok av flere ble sett på som et uønsket fremmedelement i byen. I dag er St. Paul en livskraftig menighet med flere tusen medlemmer fra mer enn 120 land. Menigheten er en viktig aktør for fellesskap og integrering, og skoledriften utgjør et verdifullt supplement til byens øvrige tilbud.

Frelsesarmeen kom til Bergen på 1880-tallet. Mottakelsen var høyst blandet. Fra de første møtene ble det rapportert om at samtlige 144 vindusruter i lokalet var knust som følge av steinkasting, men også 29 frelste sjeler. I dag er Frelsesarmeen en anerkjent aktør ikke minst knyttet til sitt omfattende diakonale arbeid med eget bo- og omsorgssenter for rusmisbrukere, Fretex, Gatehospital og mye mer.

Mange andre aktører kunne vært nevnt. For KrF innebærer et livssynsåpent samfunn at vi fortsatt vil at tros- og livssynsorganisasjoner skal være viktige aktører i barnehage- og skoledrift, ungdomsarbeid, eldreomsorg, integreringsarbeid, rusomsorg, kamp mot moderne slaveri og andre områder som er drevet frem av et varmt og ekte engasjement for å gjøre Bergen til en enda bedre by. Vi ser det gjentatte ganger i bypolitikken; der høyrefløyen gjerne vi fremme de kommersielle tilbudene og venstresiden peker på stat og kommune, er det vi som løfter frem de frivillige og ideelle og deres unike bidrag til en bedre by.

For KrF innebærer et livssynsåpent samfunn at kommunen opptrer raust i møte med innbyggere som tilhører ulike tros- og livssyn, og målet må aldri være at alle skal presses inn i samme form eller marsjere i takt. I Bergen er vi glad for at KrF har fått løfte frem et tilbud om åndelig omsorg som en del av eldreomsorgen; en erkjennelse av at vi har mer enn materielle behov alene.

Et livssynsåpent samfunn handler ikke om at alle må være enige og at ulikheter skal feies under teppet. Det innebærer heller ikke at tros- og livssynssamfunn skal være unntatt kritikk og grunnleggende spilleregler. Et livssynsåpent samfunn gir rom for meningsmangfold, retten til å tenke annerledes, og muligheten til å ta med seg troen inn i det offentlige rom.

Jøder var utestengt fra Norge frem til 1851. I 1940 var det kommet om lag 150 jøder til Bergen - nazistene sendte brorparten av disse i døden; utvilsomt et av de svarteste kapitler i byens historie. I vår tid opplever mange jøder seg igjen truet i Europa. Forfølgelse av kristne og andre religiøse minoriteter skjer i høy grad i mange land, og mange er på flukt som følge av dette. I Bærum ble moskeen angrepet mens troende muslimer var samlet til bønn. Troende eller ikke-troende; vi trenger å stå opp for hverandres rett til å stå frem med vår tro og overbevisning. Som mitt store forbilde sa det: Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.

Og nei: Avkristning skjer ikke fordi det kommer folk til Norge med en annen tro. Avkristning kan utelukkende skje dersom kristne slutter å tro, og dersom frykten for fremmede tar overhånd og kjærligheten og empatien kjølner og forsvinner.