Verdidebatt

Skogens uro

Fra Amazonas til vår egen bakgård går en sti av ubehagelige sammenhenger.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvorfor gjør det oss noe at Amazonas brenner? Skogbrannene i en av verdens viktigste regnskoger har økt med 85 % fra i fjor, i takt med at president Bolsonaro har sluttet å beskytte skogen. Han gikk til valg på å gjøre det lettere for Brasils rike landeiere å drive gruver, dyrke soya og produsere kjøtt i verna skogsområder. Siden han ble innsatt i januar har han dessverre holdt ord. Ulovlig hogst og angrep på urfolk har bredt om seg, uten at myndighetene griper inn. Brannene får trolig bedre tak på grunn av klimaendringene. Avskogingen øker. Vi kan miste Amazonas-regnskogen som vi kjenner den.

Den kalles ofte verdens lunger, selv om det stemmer bedre å si verdens medisinskap. Verdens viktigste økosystem er jo heller ikke bare til nytte for oss mennesker: Regnskogen er mange andres hjem, med sitt intense artsmangfold. Uansett vinkling er ødeleggelsene av Amazonas hele verdens problem.

Gull eller grønne skoger? 

Mens mange internasjonale ledere protesterte høylytt, inngikk Norge og EFTA en ny frihandelsavtale med Brasil. EU-ledere som Macron valgte en annen strategi, og holdt igjen på samarbeidsviljen for å få i gang tiltak mot avskogingen. Da sendte Bolsonaro inn militæret for brannslukking. Internasjonalt press bidro.

Hvorfor lot norske myndigheter forhandlingskortet gå fra seg? Kanskje fordi norsk landbruk og havbruk er blitt så avhengig av søramerikansk soyaimport. En bonde jeg nylig snakket med her hjemme var bekymra for enda mer soyaimport fra Brasil med den nye avtalen.  Økonomiprofessor Bård Harstad mener avskogingen vil fortsette om vi ikke er villige til å bruke handel og investeringer som verktøy.

Fra brann til biff. 

Brasiliansk skogforvaltning viser seg å henge sammen med både middagen vår og norsk nærings- og landbrukspolitikk. Regnskogfondet appellerer til forbrukermakta og butikkene om å droppe produkter som rammer regnskogen. Det gjelder brasiliansk biff, som er fire ganger verre for klimaet enn norsk biff. Men den mest omfattende importen er av soya importert til dyrefôr. Vi klarte som forbrukere å gjøre noe med palmeolja – er regnskogsoya neste vare ut?

Forskjell på folk. 

Det fortelles at mange branner er påsatt av småbønder som må svi av skog for å dyrke nok til å klare seg. Brasilianske etterforskere har imidlertid avdekket at de største inngrepene ikke er fattigdomsavskoging, men store jordeiere og organiserte gjenger som har råd til store maskiner og hogger ned for fote.

Dette er også en kamp mellom pengemakt og urfolk. Hvis deres rettigheter ble tatt på alvor, ville ikke Amazonas brenne som den gjør.

«Dere går på en vei som bare fører til ødeleggelse og død. For å leve må dere respektere verden, trærne, plantene, dyrene, elvene og selve jorda,» skrev Kayapó-leder Raoni Metuktire nylig til verden i The Guardian.

Sammenhenger. 

Situasjonen i Amazonas inneholder altså en rekke kjente ingredienser fra andre overgrep mot mennesker og natur: Pengemakt og avmakt, utvikling satt opp mot urfolks rettigheter, viklet inn i internasjonale bånd.

Bolsonaro har avvist belæring fra Norges kant, så lenge vi fortsetter å «pumpe opp olje og skyte hvaler». Det gjør vondt i selvbildet vårt som miljønasjon. Men dette blikket på Norge er nok mer utbredt enn vi liker: Så lenge vi insisterer på å berike oss til siste oljedråpe – hva har vi egentlig å slå i bordet med i internasjonal miljøpolitikk?

Vi har også våre svin på skogen: Olja som driver den globale krisen. Urfolk som kjemper for sine rettigheter. Truede arter og natur som trenger vern, noe det er lett å glemme, så bortskjemt som vi er på natur i rikt monn. Men verken Amazonas eller norsk natur kan tas for gitt.

Livsvilkårene i verden henger sammen, da må også politikken henge sammen. Også ved dagens lokalvalg har vi en mulighet til å tenke lengre enn til kommunegrensene. Også her i Norge må vi rigge om til å leve bærekraftig. I det lange løp kan vi ikke annet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt