Verdidebatt

Søkelys på vantro og kirkevalg i Den norske kirke

En kirkes kall er å formidle Kristi nærvær. Kirkens lære bør altså kun bestemmes/bekreftes av dens kristne medlemmer i overenstemmelse med Kristi ord i Skriften; det er like selvsagt som at for eksempel Ap-folk alene bestemmer Aps program, synes jeg.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Årets kirkevalg dreier seg om valg mellom ulike lister, og ifølge Harald Hegstad om man ønsker uorganiserte eller organiserte partidannelser ikirken. Kirkevalgs-ordningen reiser imidlertid overordnete spørsmål om stemmeberettigede bør delta ved kirkevalg.

Stemmerett. Alle som er døpt i Faderens og Sønnens og Den Hellige Åndens navn, og som ikke har meldt seg ut, er medlemmer.  Stemmerett ved kirkevalg har alle medlemmer over fylte 15 år.

Imidlertid, data om gudstro, jesustro, dåpstall, andel i befolkningen som aldri ber til Gud, deltakelse ved hendelser som søndagsgudstjenester, nattverd, kirkevalg, samt andel med bekjennende jesustro - mer enn antyder at de fleste med stemmerett ikke har en kristen gudstro på Jesus død og oppstandelse, og derfor heller ikke på Den Treenige Gud de ble døpt til.

Dataene er overbevisende for alle, unntatt for dem som ikke vil tro på realiteter, eller som ønsker å dekonstruere betydningen/definisjonen av kristen gudstro, tenker jeg.

En kirkes kall er å formidle Kristi nærvær. Kirkens lære bør altså kun bestemmes/bekreftes av dens kristne medlemmer i overenstemmelse med Kristi ord i Skriften; det er like selvsagt som at for eksempel Ap-folk alene bestemmer Aps program, synes jeg.

 Men kirkevalgordningen gir altså ikke bare kristne, men også flertallet av vantroende medlemmer rett til å stemme, hvorav de fleste er speilbilder av nasjonens liberal-verdslige utvikling (7 av 10 innbyggere er medlemmer i kirken).

Hvis årets valglister er blitt til ved innsats fra bare kristne medlemmer – Gud vet i hvilken grad det er tilfelle - så er valget immunt mot ikke-kristen innflytelse. Dog gir valgordningen ikke-troende stor mulig infiltrerende innflytelse.

Kirken har tilpasset seg nasjonens holdninger til alminnelig stemmerett (og til abort og  likekjønnet vigsel), og er i alminnelighet for varsom m.h.t. omvendelsesforkynnelse, etter min oppfatnng. Kirken er og skal være åpen for alle, men ikke alle med stemmerett bør bruke den.

Magne Kongshaug, medlem i Dnk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt