Gard Realf Sandaker-Nielsen

28

Behov for en god og effektiv kirkeorganisasjon som henger sammen

Vi i Åpen folkekirke har i valgkampen blitt utfordret på hva slags organisering av Den norske kirke vi vil gå for. Jeg forstår godt ønsket, men må svare at vi heldigvis for kirken ikke har bestemt oss. For ingen av oss har foreløpig løsningen.

Publisert: 5. sep 2019

Diskusjonen om kirkeordning har splittet kirken i flere leire de siste årene, og det har til dels vært veldig steile fronter. Mellom ansattegrupper, råd og arbeidsgiverlinjer har mistillit, snarere enn tillit, preget forholdet. Nå må vi komme videre og skape en organisasjon som de fleste har tro på kan være bra, som faktisk henger sammen og som vil være mer effektiv. Prosessen til nå har vist med all muligtydelighet at det å gå inn i veivalgene med konklusjonen klar og peke på en av dagens arbeidsgiverlinjer ikke fører frem. Man må tenke helhetlig og lytte. I denne saken er prosessen en viktig del av den fremtidige løsningen.

I april skrotet Kirkemøtet vedtaket fra 2016 og bad Kirkerådet om å forsere arbeidet og finne fram til en permanent løsning som vil samle arbeidsgiveransvaret og bidra til at organisasjonen henger bedre sammen. I juni besluttet Kirkerådet å utrede en modell som tar utgangspunkt i prostiet som den sentrale enheten. Det kan være et lovende valg, for de fleste prostier kan være store nok til å håndtere arbeidsgiveransvarer, samtidig som ansvaret flyttes nærmere menigheten enn det som er tilfellet med bispedømmerådet er i dag. Utredningen som kommer skal også inneholde uttegning av organisasjon og økonomiske konsekvenser og slik gi grunnlag for en informert beslutning.

I arbeidet med å bygge en ny organisasjon for kirken, må fokus være kirkens oppgaver. Kirkens oppgave er alltid å forkynne evangeliet og være kirke for sin tid på sitt sted. Også arbeidsgiverorganisering skal bidra best mulig til det. Da må vi sørge for kompetent faglig ledelse og lokalt kunne være utviklings- og endringsdyktige. For oss er det noen prinsipper som er viktige å holde fast på. Vi må (blant annet) få til at mer av ressursene kan brukes ¬lokalt i ¬soknet, at kirken kan opptre som en god og enhetlig arbeidsgiver og at vi kan få til en samlet, strategisk utvikling av kirken som kobler lokalt, regionalt og ¬nasjonalt nivå på en god måte.

I Oslo bispedømme, hvor jeg er bispedømmerådsleder, har vi gjort et arbeid med å utrede en modell for enhetlig ledelse. Det har vært et utfordrende arbeid, både for prosjektgruppa og styringsgruppa. Vi har ikke landet på noe modell og rådene er ikke enige i hva som bør velges. Det er heller ikke så viktig, nå når Kirkerådet har forsert den nasjonale prosessen. Men det prosessen har vist, er at når vi snakker sammen og blir litt kjent, forstår vi også mer av hvordan vi ser verden og hvilke utfordringer vi står overfor. I tillegg har vi fått belyst hvor de store utfordringene ligger. Vi trenger en skikkelig diskusjon om ledelse i kirken, lokalt, regionalt og nasjonalt. Hva betyr ledelse i kirken, sammenliknet med andre typer organisasjoner? Hvordan ruster vi menighetene best mulig til å gjøre jobben med å vekke og nære til kristent liv? Hvordan organiserer vi stabene, slik at alle ansatte har rom for å gjøre en god jobb og blir fulgt opp skikkelig? Hvordan sikrer vi demokratisk legitimitet til de ulike organene? Og hvordan sikrer vi biskopens tilsyn og tydelige rolle i kirken? Og hva er den gode balansen mellom lokal forankring og helhetskirkelige vurderinger?

Foreløpig har Åpen folkekirkes tillitsvalgte vært like uenig som resten av kirken om hva som er de beste løsningene. Nå har jeg håp om at vi skal komme forbi denne uenigheten. Nå må vi bygge tillit til hverandre, og sammen skape en organisasjon som varer. Da er det en forutsetning at denne tar hensyn til hele kirken - begge dagens arbeidsgiverlinjer.

Jeg tror altså at det er veldig positivt at vi i Åpen folkekirke ikke har bestemt oss. For nå trenger vi mange ulike perspektiver, erfaringer og solid kunnskap for å lykkes med å lage en kirkeorganisasjonen som vil fungere for hele kirken. Den jobben skal vi i Åpen folkekirke gjøre sammen med resten av kirke¬demokratiet, ansatte og frivillige. Kjepphestenes tid er altså forbi. Framover er det det konstruktive og pragmatiske som gjelder. Jeg har tro på at vi kjapt skal komme dit.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
25 dager siden / 1878 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1614 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1579 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1559 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
16 dager siden / 1423 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1356 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
14 dager siden / 1320 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1175 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere