Inge Takle Mæstad

Bystyrerepresentant Stavanger KrF
9

«Vi» eller «eg»?

Individualismen er fellesskapets verste fiende. Fellesskapet er enkeltindividets beste venn.

Publisert: 5. sep 2019

Det er tid for et politisk skifte i Stavanger. Ikke fordi byen står med begge beina plantet i en krise, men fordi de store oppgavene best løses i et samarbeid der tyngdepunktet flyttes fra den høyre til den venstre foten. 

De store globale utfordringene treffer også midt inn i lokalpolitikken i Stavanger: Næringsliv og arbeidsplasser må omstilles i bærekraftig retning. Klimautfordringen skal løses og utslippene reduseres. Flere mennesker enn noen gang er på flukt fra krig og lidelser. Noen skal gis beskyttelse hos oss og integreres i vår kommune. Sosiale forskjeller øker både nasjonalt og internasjonalt. Felleskap svekkes og oppløses og flere kjenner på en opplevelse av utenforskap også i våre nabolag. Og vi ser en utvikling der de kommersielle kreftene gir stadig mindre rom for de ideelle motivene.

I møte med disse utfordringene tror jeg på politisk samarbeid der «fellesskap» og ikke «individualisme» er den viktigste ledestjernen.  

Ikke alle samfunnsendringer skyldes politikk. Men politikk endrer samfunn.

Gjennom alle mine år som aktiv KrF-er, tror jeg diktet «Tung tids tale» av Haldis Moren Vesaas er det diktet jeg har hørt flest ganger bli sitert fra en talerstol:

«Det heiter ikkje: eg – no lenger.

Heretter heiter det: vi.»

Individualismen er fellesskapets verste fiende. Fellesskapet er enkeltindividets beste venn. Ideen om at hver enkelt av oss er sin egen lykkes smed fører til at flere blir stående alene. Og våre felles utfordringer blir stående uløst.

Det er i lokalpolitikken store ord om å «bygge broer heller enn å markere ulikhet» skal gjøres til virkelighet. Det er det nye kommunestyret som skal gjøre jobben med å redusere våre klimagassutslipp, og ikke skyve ansvaret over på andre eller generasjonene som kommer etter oss. Og det er våre folkevalgte som skal ivareta en helhet som strekker seg lenger enn den hellige ensidigheten «bompenger».  

Å være en del av et samarbeid som har politisk flertall gir selvsagt alltid mer politisk gjennomslag enn om en står utenfor. Men blir den interne spagaten i samarbeidet for stor brukes mye av kreftene på å samle beina, i stedet for å bevege seg fremover. Derfor tror jeg det er viktig at politikere som tror at «vi» er sterkere enn «eg», finner sammen i Stavanger. 

Og at vi som velgere gir vår stemme til dem som viser vilje til det.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
20 dager siden / 2089 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1763 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
17 dager siden / 1758 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 1253 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
10 dager siden / 1094 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
21 dager siden / 1009 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
26 dager siden / 940 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
14 dager siden / 900 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere