Spaltist Berit Hustad Nilsen

Styreleder og 
informasjonsansvarlig 
i BCC

En løsning som inkluderer

Barn og ungdom må slutte på aktiviteter fordi familien ikke har råd. De kan føle seg mindre verdt enn andre og bli ensomme, ifølge en rapport fra Redd Barna.

Publisert: 2. sep 2019  /  1962 visninger.

I Norge bor over 100.000 barn under 18 år i en husholdning med vedvarende lav inntekt, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Støttet av Kulturdepartementet har Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap (NDFU) utviklet «ALLEMED».

De tilbyr verktøy for idédugnader til hvordan vi kan inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av 
familiens økonomi. Og regjeringen har lansert Fritidskortet, et fint tiltak som kan fungere godt hvis det blir enkelt å bruke.

Frivillige organisasjoner

Det er ikke bare politikere, stat og kommune som bør ta ansvar når familiens økonomi ødelegger barn og ungdoms muligheter til fritid, lek og fellesskap. Også frivillige organisasjoner kan bidra, ved å legge til rette for dugnad.

Ikke bare fordi det gir flere like 
muligheter uavhengig av familieøkonomi, 
det kan også føre til at ungdommene utvikler ferdigheter som gir mestring og glede for livet.

NRK tok debatten om sosiale ulikheter i Korskirken i Bergen forrige uke. Det er fint at politikerne snakker om stadig flere og bedre støtteordninger, og det er mange som er flinke til å identifisere problemene. Men jeg mener vi heller trenger konkrete forslag.

Løsninger som gjør at den gode norske dugnadsånden blir en bærende kraft, også i arbeidet for barn og ungdom. Hvorfor peker så få på den åpenbare muligheten, nemlig å brette opp ermene og skaffe inntekter til hjertesaken selv?

Trappet opp

Et eksempel: Min sønn har hatt data og teknologi som hovedinteresse helt siden barneskolen. I tillegg til å spille med andre via nettet, er noen av årets høydepunkter da han kan møte vennene sine på LAN. Men alt dette koster penger. Og selv om vi har oppfordret han til å spare penger selv, har vi i mange år stått for en stor del av kostnadene.

Inntil nylig. Da satte mentorene seg sammen med de øvrige ungdomsklubbene i menigheten vår, og diskuterte 
utfordringene med at familiene har ulik økonomi. Alternativer ble drøftet. Skulle de redusere aktiviteten og ikke arrangere flere samlinger og reiser, slik at alle kunne være med?

De valgte det motsatte. De trappet opp aktiviteten. De leide et eget sted, en «crib», som gutta kunne møtes i hver uke. De arrangerte ekstra kvelder med gaming, brettspill og bålturer i skogen. I tillegg til LAN-helgene, som var en viktig sak for ungdommene.

Aktiviteten ble høyere enn før. Men de hadde også en genial løsning.

Det geniale: 

Ved å planlegge budsjettene godt skulle klubben sammen klare 
å jobbe inn alle utgiftene på dugnad. 
Målet var at medlemskontingenten i ungdomsklubben skulle være så lav som over-
hodet mulig, slik at alle kunne delta, både i ukentlige aktiviteter og på samlinger i løpet av året.

Resultatet ble at klubben satte i gang et stort engasjement for å jobbe sammen på fritiden. Jeg hadde aldri før opplevd at tenåringen ba meg vekke han lørdag morgen klokka åtte, fordi han skulle på dugnad klokka ni. Nå var det fullt engasjement, han var en del av klubben, og de hadde en plan.

Uansett om foreldrene tjener tre hundre tusen eller en million i året, så kan alle ungdommene få være med på de fritidsaktivitetene de ønsker, fordi de sammen tar et krafttak på dugnad.

Samarbeid

De som har god helse og tid til overs jobber mye, andre jobber mindre. Noen velger å betale, men i klubben har det ikke vært trendy å kjøpe seg ut av dugnaden. Opplevelsen er nemlig at dette gjør de sammen, og de har det gøy når de gjør hagearbeid, stabler ved eller teller varer.

Hvis vi lærer ungdommene at staten skal løse alle våre problemer ved at vi bare søker om støtteordninger til fritidsaktivitetene, gjør vi neste generasjon en bjørnetjeneste.

Så et tips til politikerne som jobber med utvidede støtteordninger: Legg til rette for dugnad i frivilligheten som både kan finansiere og realisere hjertesaken for barn og ungdommer. Da kan alle som vil være med.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere