Verdidebatt

Skolen som arena for cannabiskampanje

I forrige uke ble Unge Venstres kampanjemateriell, i form av roll-up, klistremerker og buttons, avvist fra en videregående skole i Troms.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Også i flere andre skoler og fylker har Unge Venstres kampanjemateriell vært kontroversielt.

Utdanningsetaten i Troms beklaget senere hendelsen ved Breivang VGS, med henvisning til vurdering av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, som er tydelig på at fylkene har tatt feil når de har vurdert Unge Venstres kampanjemateriell som reklame i opplæringslovens forståelse.

Sterke kapitalkrefter søker legalisering og markedsadgang for cannabis. Legalisering, etablering av nye selskaper og børsnoteringer har skapt store formuer. De sosiale kostnadene begynner å bli dokumentert, og belastes de mest sårbare. Internasjonalt skjer kampanjen for legalisering med uklare grenser mellom politikk og økonomiske interesser.

Global Commission on Drug Policy har i flere år fremstått med offisielt preg ved å knytte til seg tidligere statsledere og fremstående profiler. Initiativtager og finansiell støttespiller Richard Branson gir grunn til å anta at produksjonen av premissgrunnlag for legalisering, også er økonomisk motivert.

Norge har betydelige interesser i samme industri som vil ha økonomisk gevinst av gjennomslag for Unge Venstres kampanje. Det tilsier at regjeringen bør være varsom med å overstyre fylkenes og de videregående skolenes ansvarlige og balanserte forståelse og praktisering av Utdanningsdirektoratets «Veileder om reklame i skolen». Politiske signaler må ikke styres av disse økonomiske interessene.

Unge Venstre selv sier de vil legalisere og regulere omsetningen for å kontrollere markedet. Overdoser og skadevirkninger nevnes ikke. Altså en ren markedsreform, og ikke et behandlingspolitisk initiativ vedr reaksjonsformer overfor rusavhengige.

Det er vanskelig å se at kampanjemateriellet problematiserer cannabis som rusmiddel. Dette fremstår som en «kul» kampanje med sterke visuelle virkemidler, som kommuniserer legalisering av rusmidler som i dag er oppført på narkotikalisten.

Kampanjen vil etter det jeg forstår kreve at Norge må ta forbehold mot FNs narkotikakonvensjon, som legger til grunn at illegal befatning med opiater, kokain og cannabis, eksport, import, omsetning og innehav skal være forbudt, bortsett fra til medisinsk og vitenskapelig bruk.

Den europeiske nettverksorganisasonen European Cities Against Drugs, Ecad, legger FNs konvensjoner til grunn for sitt arbeid. Dette grunnlaget er under press fra kommersielle interesser som vil ikke vil avgrense narkotiske stoffer til medisin og vitenskapelig bruk, men også legalisere til formål rus. Det er oppsiktsvekkende dersom norsk politikk medfører at norske kommuner og byer ikke kan søke deltagelse i et europeisk nettverk som bygger på disse verdiene.

De regionale kompetansesentrene på rusfeltet har viktig kunnskap om sårbarhet og faktorer som inngår i risikobildet for rusavhengighet. Ansvarlig politisk styring må konsultere denne type fagmiljøer før fylkene og de videregående skolenes vurderinger overstyres.

Hva angår ytringsfriheten, og grunnlovsvernet av denne verdien i vårt samfunn, så er det urimelig og åpenbart ikke korrekt at dette har vært truet.

Det er ikke grunnlag for de dramatiske kommentarene som er gitt av enkelte. Ingen har hindret, eller forsøkt å hindre, Unge Venstre i å ytre synspunkter for legalisering av omsetningen av cannabis.

Konklusjonen til advokatene Wessel-Aas og Strand Wilhelmsen kan ikke anerkjennes som en objektiv og juridisk korrekt oppsummering. Det er uforståelig at Unge Venstres anledning til åpen og fri debatt kan karakteriseres som et «alvorlig inngrep i ytringsfriheten».

Kommentar fra fagdirektør Anine Kierulf ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter er særlig beklagelige. Politisering av hvordan menneskerettighetene tolkes er uheldig, særlig når kommentaren gis med utgangspunkt i den nasjonale institusjonen.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter er regulert ved lov og instruks gitt av Stortinget. Institusjonen skal bistå Stortinget og andre myndighetsorganer med vurderinger som legger grunnlag for norsk forvaltning og politikkutforming. Da bør det være meget høyt faglig nivå på kommentarer som gis, og vurderingene bør kunne stå seg også i et internasjonalt samfunn.

En rekke avveininger og nyanser, som svekker påstandene om angrep på ytringsfriheten, har vært fraværende i kommentarene som er gitt. Elevenes rett til et forsvarlig læringsmiljø, og selv kunne velge hvilke kampanjetiltak de ønsker å bli eksponert for, er ett eksempel. Foreldres rettigheter i forhold til hva deres barn blir eksponert for i skolen har heller ikke vært tema.

Anine Kierulf sier i sin kommentar at «det står ikke «bruk hasj» det står «legaliser». Det er en oppfordring til å ende en lov og ikke en oppfordring til å bruke et ulovlig stoff».

Dette er ingen objektiv vurdering men et partsinnlegg. Sosialfaglig kompetanse og alminnelig sunn fornuft vil antakelig korrigere juristen, og bekrefte at målgruppe, kontekst og materiellets utforming, tilsier at kampanjemateriellet av enkelte i praksis nettopp vil bli mottatt som oppfordring.

Det betviles at en rettslig prøving for norsk eller utenlandsk domstol, ville ha konkludert at fylkenes og de videregående skolenes opprinnelige tolkning og praktisering av Utdanningsdirektoratets veileder brøt Unge Venstres menneskerettigheter.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt