Verdidebatt

Også en bekjennende og misjonerende kirke

I sitt visjonsdokument erklærer Den norske kirke at den ønsker å være en bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende kirke. Det er påfallende at Åpen folkekirke har plukket ut ett av disse fire kjennetegnene på Den norske kirke og gjort det til sitt parti- og listenavn.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Også en bekjennende og misjonerende kirke  

JOSTEIN ÅDNA

1. kandidat på Nominasjonskomiteens liste, Stavanger bispedømme

Åpen folkekirkes ubalanserte kirkeforståelse

I Åpen folkekirkes program leter man forgjeves etter en referanse til den helhetlige kirkeforståelsen som de fire stikkordene uttrykker. I tillegg til diverse konkretiseringer av yndlingsordet «åpen» omtaler programmet eksplisitt kirken som «tjenende» og diakonal. Ordene «bekjennende» og «misjonerende» forekommer derimot overhodet ikke. Riktignok kan muligens erklæringen om at «Den norske kirke skal forkynne evangeliet», og to omtaler av trosopplæringen oppfattes som implisitte referanser til disse sidene ved kirkens oppdrag og liv. Men det forblir like fullt påfallende at det som fremheves i programmet angående trosopplæringen, er å sikre at den «tar opp viktige etiske og sosiale spørsmål, som for eksempel klima, sosial rettferdighet, kjønn og seksualitet», og at den «inspirerer til engasjement for skaperverket, mot sosial urettferdighet og for solidaritet med fattige og forfulgte». Alt dette er aktverdige anliggender, men når de alene omtales, vekkes usikkerhet og engstelse om hvilken plass det sentrale dogmatiske trosinnholdet, definert av Bibelen og Den norske kirkes fem bekjennelsesskrifter, tilkjennes.

Åpen og tjenende

Også jeg ønsker en åpen og tjenende kirke, som ikke bare i lettvinte, fromme ord, men med varm troverdighet inviterer alle mennesker inn i fellesskapet i Kristus. Som professor i Det nye testamente ved Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag i VID vitenskapelige høgskole er jeg dessuten akkurat nå stolt over å ha fått bidra til en rykende fersk bok om den tjenende kirke, The Diaconal Church, som rett før kirkevalget, fredag 6. september kl. 13–15, presenteres på VID Oslo av min fakultetskollega Stephanie Dietrich og de andre redaktørene.

Bekjennende og misjonerende

Jeg antar at Åpen folkekirke og jeg greit kan enes om at våre ønsker og mål for Den norske kirke må ta sine utgangspunkt både i hva Det nye testamente sier om kirken, og i den konkrete historiske sammenhengen vår kirke som en evangelisk-luthersk (folke)kirke befinner seg. Fra Det nye testamente er det åpenbart at «bekjennende» og «misjonerende» er helt sentrale og uoppgivelige kjennetegn ved kirken: Som kirkens døpte (med)lemmer bekjenner vi at Jesus Kristus er vår Herre, som gjennom sin stedfortredende død har rettferdiggjort oss fortapte syndere og forsonet oss med Gud Fader. Kirken sendes til alle mennesker som ennå ikke eller ikke lenger bekjenner denne troen, med vitnesbyrd om frelsen i Kristus og kall til omvendelse og tro på ham. Hvordan disse bibelske føringene konkret skal appliseres på vår kirke – med henblikk på dens kirkeordning og prioriteringer, er ikke selvinnlysende. Men at det trenges å sies langt mer om saken enn det som står i Åpen folkekirkes program, er like åpenbart. De mest spennende impulsene til samtalen om krysningspunktene mellom Det nye testamente og Den norske kirke anno 2019, har etter min oppfatning MF-professor Oskar Skarsaune gitt oss i sin bok Etterlyst: Bergprekenens Jesus. Har folkekirken glemt ham? (Oslo: Luther Forlag, 2018), som herved anbefales for alle som er opptatt av hva slags kirke Den norske kirke kan og bør bli i årtiene som ligger foran oss.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt