Verdidebatt

Jonas Gahr Støre, AP og etisk konsekvens

Jonas Gahr Støre og APs konsekvensetiske avdeling burde av dyrtkjøpte erfaringer ha innsett at her lå det latente problemer og at det var potensialer for overdrivelser og (mis)bruk både i mediene og av politiske motstandere. Derfor burde Støre selvsagt ha ordnet opp i sine investeringer i god tid før valgkampen i år.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Jonas Gahr Støre utsettes for sterk kritikk pga sine investeringer i fond. Men flere går også ut med forsvar og vil bagatellisere saken. 

Enkelte kritiserer også NRK og andre politikere for å ta fatt i denne saken. Hva er da alternativet for en fagjournalist? Og hvilke faglige og upolitiske kriterier skal så foreligge for journalisten for å avgjøre hva som er relevant eller ikke under en valgkamp? Spesielt sett i lys av at en tilsvarende sak var i fokus før valget for to år siden?  

Nå er det sånn at slike avsløringer også kan brukes til dirty grep av alle politiske partier og krefter forut for et valg. Også perfide personangrep. Det mangler ikke akkurat på eksempler her i noen valgkamper. Slik har det alltid vært. Nå skal dog ikke en journalist ta parti og slik begrense og sensurere sin virksomhet fordi resultatene kan ramme visse politikere. Snarere er det slik at negative forhold og etisk svikt alltid skal presenteres, uansett politernes farve. Spesielt før et valg. 

Støre, og dermed AP, hadde som alle vet tilsvarende problemer for to år siden. Han burde altså nå underveis ha forutsett at enkelte ville gå ham etter i sømmene også i dette valget for å krisemaksimere; og så heller satt pengene inn i andre interesser eller i en sparekonto. 
I tide. 
Det handler om å være klarttenkende, forutseende og opptre preventivt, hviket unektelig er gode egenskaper for en rikspolitiker som skal inn i ansvarlige roller.
Det er i denne saken mer snakk om prinsippielle sider, og ikke om Støre tjente 80 eller 8 000 kr. Er noe etisk galt, så er det galt prinsipielt. Hvis ikke vil en slik relativiserende tilnærming til etikken få underlige konsekvenser innenfor andre vesentlige samfunnsområder. Det negative og kritikkverdige er altså ikke proposjonal med den eventuelle inntekten, hvilket overlater hva som er galt eller etisk riktig til tilfeldighetenes spill. Og dét ville bli komisk, etisk begrunnet sett.

Videre: Det er heller ikke slik at noe blir ille først når det rammer dem vi liker og sympatiserer med (!). Dirty retoriske grep, intrigerende metoder, overdrivelser og personangrep er m.a.o. ikke galt og kritikkverdig først når det rammer en av våre: 
Det er m.a.o. ikke det politiske fortegnet foran parantesen som avgjør om innholdet er ondt eller godt. 
Jonas Gahr Støre og APs konsekvensetiske avdeling burde ha innsett at her lå det latente problemer og at det var potensialer for overdrivelser og (mis)bruk både i mediene og av politiske motstandere, Og derfor burde Støre selvsagt ha ordnet opp i sine investeringer i god tid før valgkampen i år.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt