Marte Yri Evensen

Daglig leder, Stiftelsen KRAFT
4

Hva trenger mennesker med rus og psykiske lidelser egentlig?

Er omsorg rusbehandling? Er rusbehandling omsorg? var spørsmål som ble stilt i ingressen på en debatt jeg deltok på under Arendalsuka. Selvfølgelig er rusbehandling omsorg og omsorg rusbehandling.

Publisert: 28. aug 2019

I Stiftelsen KRAFT (Kristent rehabiliterings arbeid og forebyggende tiltak) har vi institusjoner som har mange års erfaring med behandling uten vanedannende medikamenter, som også Opptrappingsplanen på rusfeltet 2016-2020 vektlegger at skal tilrettelegges for. 

Våre medlemmer har alt fra lavterskeltilbud, avrusning, samtaletilbud, rehabilitering, arbeidstrening, ettervern og botilbud. 


MENNESKETS GRUNNLEGGENDE BEHOV- Å VÆRE ELSKET

 

Er omsorg rusbehandling? Er rusbehandling omsorg? var spørsmål som ble stilt i ingressen på en debatt jeg deltok på under Arendalsuka. Selvfølgelig er rusbehandling omsorg og omsorg rusbehandling. Uten omsorg og empati, vil rusbehandlingen ikke ha effekt. Maslows behovspyramide kjenner vi alle til, hvor fysiologiske behov kommer først, før behovet for trygghet og sikkerhet. Videre når du er trygg, kan du kjenne på et behov for kjærlighet og sosial tilknytning, og deretter behov for anerkjennelse og positiv selvoppfatning. Til slutt er behovet for selvrealisering og åndelige behov. Mennesker med en ruslidelse, er først og fremst mennesker som har de samme behovene som alle andre. De er ikke først og fremst rusavhengige. 

 

De er mennesker som strever, fordi rusen skaper en rekke utfordringer, og det er ofte en årsak som ligger bak, som også må behandles. En ruslidelse er kompleks, og arter seg ulikt fra menneske til menneske, avhengig av hva som førte til at man begynte å ruse seg. Av den grunn er det viktig med ulike tilbud på flere nivåer, både poliklinisk og institusjonsbasert. Men rusbehandling handler selvfølgelig om omsorg på alle nivåer. Det er et grunnleggende behov! 

 

REELL BRUKERMEDVIRKNING? 

 Status i dag er et LAR (legemiddelassistert rehabilitering) er at 8000 personer med et rusproblem får dette. Tanken da det ble innført var at de tyngste rusavhengige skulle få dette i en nedtrapping. Resultatet ble medikamenter livet ut, hvor mange erfarer sterke bivirkninger, isolering fra samfunnet, og hvor kun 2 av 10 er i aktivitet. 70 prosent av disse ønsket å bli rusfrie, ifølge en SERAF-undersøkelse. 

 

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2018/seraf-rapport-nr-3-2018-statusrapport-2017.pdf

 

 Nå er det også vedtatt et prosjekt med heroinassistert behandling på statens regning. 

 https://www.nrk.no/norge/aftenposten_-regjeringen-vil-gi-opptil-400-rusavhengige-i-norge-gratis-heroin-1.14160284

 Har vi ikke noe annet å tilby dem enn enda mer rus? Det er tydelig at vi har gitt for mange medikamenter på statens regning uten at livbøyen om rusfrihet i det hele tatt kastes inn. De vil ut, men får ikke hjelp til det. 

 

Vi får i dag rapporter fra mennesker som vil ut av LAR som får beskjed om at de da står i fare for å mist rettigheter som ruskonsulent, penger og lignende dersom de velger å trappe ned eller skrive seg ut. Det er mennesker som har opplevd å miste sine ytelser når de velger å legge seg inn på en trosbasert rehabilitering, selv om kommunen ikke går inn med garanti. Motivasjon henger nøye sammen med hva du tror har effekt. 

 

Vi trenger reell brukermedvirkning og at brukerne blir lyttet til og tatt på alvor. Å bli integrert i samfunnet og få et nytt nettverk er ofte mer effektivt i rusbehandling enn å få mer medikamenter. Det kan forsterke problematikken, og ensomheten. For mange kan også sterke vanedannende medikamenter øke rus-sug og sidemisbruk. Fokuset blir fortsatt på avhengigheten. Mange opplever at de ikke kommer noen vei i LAR, men at de blir værende på stedet hvil og går over til en annen avhengighet. La oss tilrettelegge for rusfrihet, og ikke gi fra mennesker håp og muligheten om at det er mulig. 

 

 ET MANGFOLD AV TILBUD – IDENTITETSSKAPENDE MILJØER

Recovery handler om å skape mening i eget liv, og videre et liv der han eller hun erfarer å bli elsket av noen og elske andre. Et liv hvor man får oppleve å høre til, være til nytte og får muligheter til glede og moro (Karlsson & Borg, 2017).

Et mangfold av tilbud er derfor viktig for brukerne, og dette mangfoldet finnes i stor grad utenfor spesialisthelsetjenesten. Ideelle organisasjoners behandlingstilbud gir rehabiliteringsmuligheter som spesialistbehandling ikke kan gi. For eksempel er å takle hverdagen etter behandlingens slutt, en utfordring for alle som har vært til rehabilitering. Det å ha et rusfritt nettverk og tilhøre et fellesskap kan da være avgjørende for å bygge identitet som rusfri, samt finne sosial støtte. 

Vi trenger derfor ideelle organisasjoners tilbud, også de med bakgrunn i tro, fordi disse er bærere av sosiale nettverk og tradisjoner som bør være del av et helhetlig rusbehandlingstilbud, og de tilbyr tilhørighet, mening og identitet. Gjennom å få fortelle sin egen historie og høre på andres, kan de etablere en forståelse for hvem de er, og skape en forståelse i møte med andre. Identiteter er fortellinger og historier folk forteller seg selv og andre om hvem de er og hvem de ikke er (Riessman, 2008).Forskning viser at mennesker trenger personlig identitet for å bli motivert til å gjøre forsøk på å forbedre seg, og fordi de som sliter med rus er behovet for identitet spesielt sterkt. Mange forteller om en opplevelse av tilhørighet og mestring gjennom åpne fellesskap, samtaler og det å kunne være åpen om sin historie - hvem de er. 

SAMARBEID MELLOM GODE KREFTER OG TROSBASERTE INSTITUSJONER

Alle gode aktører, både i det offentlige og hos både private, frivillige, ideelle krefter bør spille på lag for å bidra til meningsfull aktivitet, identitet og tilhørighet. Her trenges menneskelig engasjement mer enn medisinsk kompetanse, og identitetsskapende miljøer. I den sammenheng har også forskning vist at åndelighet forbedrer mestring og livskvalitet under sykdom, og kan være en kilde til identitet, mening, hensikt og håp. Antonovsky (1987) forsket på dette, og lagde en modell for hva som var helsefremmende. Vi bør legge til rette for helsefremmende behandling og ingen bør hindres fra å motta hjelp fra trosbaserte institusjoner, om man er motivert for det da det over tid har gitt gode resultater. 

 

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
20 dager siden / 5170 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
28 dager siden / 3137 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
21 dager siden / 2330 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
28 dager siden / 2205 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
18 dager siden / 1773 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
22 dager siden / 1749 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
20 dager siden / 1734 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1671 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere