Vebjørn Selbekk

10

Sjelesørgeren Alf Gjøsund

Vårt Land har sendt ut en åndelig bekymringsmeldingen om meg. Og jeg føler meg litt truffet, men også ganske provosert.

Publisert: 28. aug 2019  /  5513 visninger.

Som kristne skal vi være glad for at vi har søsken i troen som har omsorg for oss. Som tar oss forsiktig til side og spør hvordan det går. Som gir oss noen velmente og velfunderte råd når vi kanskje er på vei til å skjene litt ut fra den smale sti.

Vårt Lands religionsredaktør Alf Gjøsund er en slik kristen. Og nå er det meg han har fått en indre nød for. Derfor har han henvendt seg med følgende budskap: «Vebjørn Selbekk, jeg snakker til deg som kristen. Hva skjer med deg?»

Offentlig sjelesorg

Men Alf Gjøsund inviterer ikke til et kafébord og en fortrolig prat. Han skriver en lang artikkel på avisens beste plass med uttalt håp om å komme på Dagsnytt 18.

Denne typen sjelesorgsituasjon er noe uvant for meg. Men la gå. Selvfølgelig må jeg lytte når en formaning avleveres med et så tungt religiøst patos. Kristentroen er en definerende del av livet mitt, og hvis noen mener jeg ikke forvalter den på en god måte, så er det klart at det gjør inntrykk.

Jeg synes Vårt Land-redaktøren har skrevet en god og viktig tekst i avisen sin. Det aller meste av det som står der, er jeg helt enig i.

Allierte

Ja, Gjøsund, Dagen og Vårt Land er allierte i kampen mot hatet. Rasisme, muslimhat, intoleranse, undertrykkelse, alt dette tar vi sammen fullstendig avstand fra. Å hate noen er forkastelig og feigt, ja, direkte ukristelig, slik Gjøsund så overbevisende fastslår i sin artikkel.

Her står vi altså skulder ved skulder, la det ikke være noen tvil om det. Men på ett område kan det nok likevel finnes nyanseforskjeller mellom oss. Det gjelder perspektivene rundt ytringsfrihet og islamkritikk. 

Disse spørsmålene opptar meg sterkt. Jeg mener at det er viktig at også religionen islam utsettes for samme type kritikk som andre trosretninger og ideologier. Islams økende innflytelse er med på å endre våre samfunn både i Europa og i Norge. Og derfor er det helt avgjørende at vi har et åpent og ærlig offentlig ordskifte også om disse betente temaene.

Grenser

Jeg er samtidig opptatt av å sette noen klare grenser. For islamkritikk og muslimhat er to helt forskjellige ting. Den første er livsviktig. Det andre er livsfarlig.

Så skal jeg være den første til å erkjenne at dette er et minefelt der det er lett å trå feil og bidra til å skape noe man ikke ønsker. Kanskje var min Twitter-melding om behandlingen av kronprins Haakon i Al Noor-moskeen i forrige uke i den kategorien. Jeg må i hvert fall gi

Alf Gjøsund helt rett i at meldingen har resultert i en rekke svært ubehagelige utbrudd i sosiale medier, brunaktig grums som jeg på det sterkeste tar avstand fra.

Samtidig mener jeg at meldingen i seg selv egentlig ikke er så spesiell. I bunn og grunn står den ikke så fjernt fra det som er moskéens egen holdning til det som skjedde. De har jo nå beklaget til Slottet for den behandlingen kronprinsen fikk, altså det samme forholdet som jeg reagerte på.

Stempling

Uansett, her er jeg altså åpen for å ta selvkritikk. Det har vi nok godt av å gjøre oftere alle vi redaktører. Da har jeg betydelig større problemer med den stemplingen som Alf Gjøsund utsetter meg for i forbindelse med at han har oppdaget på Facebook at jeg var innom på Resetts sommerfest i forrige uke. Han kobler Twitter-meldingen og sommerfesten sammen og bruker det som grunnlag for å sende ut sin åndelige bekymringsmelding om meg til Vårt Lands lesere.

Det reagerer jeg faktisk ganske kraftig på.

Hvis Gjøsund er så innmari interessert i min kalender, så kan han jo også få vite hvor jeg tilbrakte kvelden før Resetts sommerfest. Det var som taler på et arrangement i regi av Kristelig Folkeparti. Også det evenementet finnes det spor av på Facebook. Men det passet vel ikke så godt inn i det konspiratoriske bildet Vårt Land-redaktøren nå forsøker å tegne av meg?

Kjære Alf Gjøsund, moren min har lært meg at det er høflig å si ja takk til hyggelige invitasjoner som man får. For det kan jo hende man plutselig slutter å bli invitert. Ja, hvor ble det egentlig av invitasjonen til Aschehougs hagefest i år?

Dette kloke rådet fra min mor har jeg prøvd å følge. Derfor har jeg i årenes løp stilt opp på en hel rekke tilstelninger med utgangspunkt i hele spekteret av politiske syn helt fra ildrøde Ny Tid til nå altså Resett.

For tro det eller ei, Alf Gjøsund, man kan nemlig treffe mange interessante mennesker på den typen arrangementer. Som for eksempel Aftenpostens kjente høyreradikale kommentator Frank Rossavik som jeg møtte på nevnte Resett-fest.

Lyserød, kristelig smak

Gjøsund vil også forsikre seg om jeg «formidlet kristne verdier inn i dette miljøet». Det var da et svært nærgående spørsmål. Men, ja Alf Gjøsund, kristen tro var faktisk et hovedsamtaletema på det bordet jeg satt den kvelden hos Resett.

Jeg kommer til å fortsett å gå på de arrangementene jeg vil og holde frem med å være meg selv der, også om det ikke måtte passe for tilsynet for god lyserød kristelig smak.

Helt til slutt. Jeg tror faktisk jeg fikk en syndig tanke mens jeg leste Alf Gjøsunds tekst. Jeg tok meg faktisk i å tvile litt på det han skriver om at han på ingen måte tar opp dette for å skade en konkurrent.

Huff, sånne tanker må man jo ikke ha. Jeg får vel prate med sjelesørgeren Gjøsund om det også.

31 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere